iWell Guard

Kasermandl, den botende ånden på den tomme seteren

Kasermandl er en ånd i den alpine tradisjonen.

Seterånden som bor i den tomme seterhytta som botsgjerning. Faktaboksen beskriver Kasermandl som en botende gestalt som bor i den tomme seterhytta for å sone.

Innholdsfortegnelse

Kasermandl - ånder fra den alpine tradisjonen, historisk-illustrativt
Kasermandl

Kasermandl er en tirolsk seterånd som bor i seterhyttene så snart kveget er drevet ned til dalen om høsten. Ifølge sagnet var han selv en gang en seterkall som ble dømt til å sone på den tomme seteren fordi han var uforsiktig med ost- og smørarbeidet.

Fram til Mortensdag den 11. november driver han sitt spill der, skiftende mellom lureri og virkelig skrekk. Opphavsstedet for den mest kjente versjonen regnes å være Umbrüggler Alm ovenfor Hungerburg ved Innsbruck, men beslektede fortellinger finnes i store deler av Tirol.

Kort oversikt: Kasermandl

Type: Tirolsk seterånd bundet til den forlatte seterhytta
Opprinnelse: Umbrüggler Alm ved Innsbruck, med versjoner i Wildschönau, Brixental, Unterinntal og det øvre-steiriske Ennstal
Tekster: Zingerle, Sagen aus Tirol (1850-tallet/1891), Kasermandl-Lied av Josef Pöll
Tidsrom: muntlig eldre, skriftlig belagt siden midten av 1800-tallet
Fremtoning: oftest bare merkbar som lyd eller uro, sjeldnere som en liten, ubetydelig mannsskikkelse

Overleveringskontekst

Tidsrom for tekstene

Muntlig eldre, skriftlig belagt siden midten av 1800-tallet: Ignaz Vinzenz Zingerle dokumenterte den tilhørende skikken allerede i 1850.

Utbredelsesområde

Tirolske seterområder, blant annet Umbrüggler Alm ved Innsbruck, Wildschönau, Brixental og Unterinntal, med utløpere til det øvre-steiriske Ennstal.

Kildesituasjon

Godt underbygget av regionale sagntekster, særlig hos Zingerle, samt levende tradisjoner og en kjent tirolsk folkevise.

Navn og varianter

Tirolsk: Kasermandl, en sammensetning av Kaser, den alpine betegnelsen for seterhytta, og Mandl, liten mann. Sagnet selv vandrer innenfor Tirol fra Umbrüggler Alm til Wildschönau, Brixental og Unterinntal, og når i en egen utforming også det øvre-steiriske Ennstal, som en studie av Alois Strimitzer viser.

Vesen og virkning

Utseende

En fast, kroppslig beskrivelse av Kasermandl mangler i de fleste versjonene; oftere blir det merkbart gjennom sitt virke, gjennom lyder, skygger og uro i den ellers stille hytta, enn gjennom sitt utseende. Der det tegnes mer detaljert, framstår det som en liten, ubetydelig mannsskikkelse som svinger mellom godlynthet og ondskap.

Virkning

Så snart kveget er drevet ned om høsten, begynner Kasermandl å drive sitt spill i den tomme seterhytta. Det skremmer og forvirrer besøkende og tilbyr dem stundom en gåtefull grøt som det ifølge sagnet ville forløse vesenet å ete, men som skal være blandet med skitt og derfor heller regnes som en felle enn en gave. Fram til Mortensdag forblir det bundet til seteren.

Faktaboks: Kasermandl

De viktigste aspektene ved seterånden i korte trekk.

Tradisjon

Husånd-type fra den tirolske seterdriften, skriftlig belagt hos Zingerle siden midten av 1800-tallet.

Rettet mot

Seterjenter og seterkaller samt enkelte besøkende som oppholder seg i den forlatte hytta etter at kveget er drevet ned fra setra.

Fremstilling

Oftest bare merkbart som lyd, skygge eller uro, sjeldnere beskrevet som en liten, ubetydelig mannsskikkelse.

Wirkningsområde

Skremmer og forvirrer besøkende i den tomme hytta, bundet til tiden mellom nedfaringen fra setra og Mortensdag.

Avvergende midler

Den felles skikken Martinistampf, der utkledde gutter bråkende driver Kasermandl ut av dalen.

Paralleller

Den britiske brownien og den skandinaviske nissen som beslektede gårds- og husånder med lignende ambivalens.

Fra forsømmelig seterkall til sagnfigur

Opphavsstedet for den mest kjente versjonen regnes å være Umbrüggler Alm ovenfor Hungerburg ved Innsbruck, men beslektede fortellinger er utbredt i store deler av Tirol, blant annet i Wildschönau, Brixental og Unterinntal, samt med egne trekk i det øvre-steiriske Ennstal, som en studie av Alois Strimitzer viser. Sagnets kjerne ligger i botsmotivet: Kasermandl var i sin levetid en seterkall som forsømte arbeidet sitt, blant annet ved å bruke smørkuler til kjegling i stedet for å bearbeide dem omhyggelig, og ble derfor dømt til å tilbringe vinteren som ånd på den forlatte seteren.

Sagnsamleren Ignaz Vinzenz Zingerle nedtegnet allerede i 1850 den tilhørende skikken, der unge gutter utkledd symbolsk driver Kasermandl ut av dalen. Denne såkalte Martinistampf eller Almerfahren finner tradisjonelt sted omkring Mortensdag og viser hvor tett sagnfiguren er vevd sammen med det bondske årsløpet og seterdriften. På 1900-tallet satte den tirolske visesangeren Josef Pöll fortellingen om Umbrückler Alm til musikk i en folkevise som er kjent den dag i dag.

Skikker og kulturell plassering

Kasermandl-visen av Josef Pöll hører fremdeles til den faste tirolske folkemusikkskatten, og skikken med Martinistampf, eller Almerfahren, blir fortsatt holdt i hevd i enkelte tirolske kommuner. Som turistmotiv dukker Kasermandl av og til opp i regionale sagnomvisninger og vandrebeskrivelser, oftest med henvisning til Umbrüggler Alm som opphavssted.

Religionsvitenskapelig hører Kasermandl til typen husånd, som springer ut av et avdødt menneske som har gjort seg skyldig i noe, og som forblir bundet til et bestemt arbeidssted. Sagnet knytter økonomisk aktsomhetsplikt, her den skikkelige ost- og smørproduksjonen, sammen med religiøs bot, og markerer samtidig den sesongbetingede overgangen fra den bebodde sommerseteren til den forlatte vinterhytta. Viktig for tolkningen: Kasermandl skremmer og lurer, men regnes ikke som en dødelig fare, dets uro tolkes som bot, ikke som ren ondskap.

Martinistampf som fordrivelsesskikk

Overleveringen kjenner først og fremst den felles skikken Martinistampf som effektivt motmiddel: Utklædde unge menn drar under bråk gjennom dalen og driver Kasermandl symbolisk bort fra seteren, et ritual som Zingerle allerede dokumenterte på 1800-tallet. Ellers gjelder den enkle regelen om ikke å oppholde seg i de tomme hyttene uten grunn etter alpenedfarten, og å ikke ta til seg det tvilsomme grøtet som skal ha blitt tilbudt der. Den som likevel måtte gå inn i seterhytta, gjorde vel i å gjøre det i dagslys og i selskap. Utover dette er det ikke overlevert noen egen beskyttelsesmagi mot Kasermandl.

Gårds- og hyttevetter i sammenligning

Som en vette bundet til en bestemt hytte og dens husholdning, og som svinger mellom hjelp og lureri, ligner Kasermandl på den britiske Brownie, som også bebor gård og hus og blir til plage ved dårlig behandling. En nærmere parallell finner vi i den skandinaviske nissen, en gårds- og fjøsvette som våker over arbeidet på gården og straffer forsømmelse like strengt som Kasermandl gjør med forsømt seterarbeid. Klart å skille fra dette er Venedigermandl, en annen alpin mandl-figur: Mens Kasermandl som en bøtende husvette forblir bundet til en enkelt hytte, drar Venedigermandl som en fremmed malmsøker hver sommer på ny gjennom fjellene.

Ofte stilte spørsmål om Kasermandl

Hvorfor spøker Kasermandl akkurat om høsten?

Fordi den er bundet til seterdriften: Så lenge fe og sennfolk er på seteren, holder den seg upåfallende. Først etter alpenedfarten om høsten, når hytta står tom, blir Kasermandl ifølge sagnet aktiv, helt til skikken Martinistampf symbolisk driver den bort rundt 11. november.

Er Kasermandl ondsinnet?

Fortellingene tegner den ambivalent: Den skremmer og lurer besøkende, men regnes ikke som en dødelig fare. Dens uro tolkes som bot for egne feiltrinn i levende live, ikke som ren ondskap.

Hva er Martinistampf?

Dette er en tyrolsk skikk der utklædde unge menn drar under bråk gjennom dalen for symbolisk å drive Kasermandl bort fra seteren. Zingerle belegget denne skikken allerede i 1850.

Videre lenker

Anbefalte interne lenker:

Litteratur (utvalg)

Et utvalg av sentrale kilder og studier:

  • Zingerle, Ignaz Vinzenz: Sagen aus Tirol. 2. Auflage, Innsbruck 1891.
  • Zingerle, Ignaz Vinzenz: Sitten, Bräuche und Meinungen des Tiroler Volkes. Innsbruck 1857.
  • Strimitzer, Alois: Das Kasermandl, eine Sagengestalt im obersteirischen Ennstal. Ennstal (Fachaufsatz).
  • Vernaleken, Theodor: Alpensagen. Wien 1858.

Flere standardverk i litteraturlisten.

Enten som Kasermandl, setervetten fra de tyrolske Alpene, eller fortalt i den mer utførlige Kasermandl-sagnet fra Tirol: Historien forblir bundet til den høstlige alpenedfarten og den tomme seterhytta, helt til Martinistampf hvert år driver den bort på nytt.

Klassifisering & beskyttelse

IINIVÅ
Beskyttelseskompasset plasserer dette vesenet i påvirkningsnivå II – Merkbar påvirkning.

Mot dets påvirkning nevner den kulturovergripende overleveringen disse beskyttelsesmidlene:

Sammenlign i Beskyttelseskompasset →

Anbefalte beskyttelsesmidler

iWell Guard

Det enkleste beskyttelsesmiddelet i denne samlingen: 41 lag av ekte gull 999, platina, silver og silisium, fremstilt i Ruhla/Thüringen. Krever ingen aktivering, er ikke bundet til en bestemt person og virker i en radius på rundt 50 meter, også uten å bæres.

Alle beskyttelsesmidler i oversikt →