Siden Litteratur samler religionsvitenskapelige kilder til leksikonet.
Bibliografien samler de sentrale verkene som artiklene i iWell-Guard-leksikonet bygger på. Utvalget er ikke uttømmende, en fullstendig bibliografi over religionshistorien ville lett overskride omfanget av nettsiden selv. Vi nevner de verkene som gjelder som standardreferanse for et fagfelt, og som tjener som grunnlag for enkeltartiklene.
Listen er sortert etter fagområder: Religionshistorie generelt, Demonologi og mytologi, esoterikk og teosofi. I enkeltartiklene nevnes dessuten de relevante spesialverkene (kildeutgaver, kommentarer); titlene som er ført opp her, er de overordnede standardverkene.
Den som vil gå dypere inn i stoffet, finner de spesialiserte kildehenvisningene på de enkelte kultursidene, for eksempel Egypt, Hellas, jødedommen.
Bibliografien er bygget opp etter et tredelt kildehierarki. Først standardverkene innen religionsvitenskap: monografier av etablerte forfattere som gjelder som referansepunkt i akademisk forskning, og som er bredt anerkjent i tysk og engelsk sekundærlitteratur.
Deretter spesiallitteraturen om enkelte vesensklasser eller praksiser: verk med klart avgrenset fokus, som er hovedkilder for detaljsidene om de respektive vesenene eller praksisene. Til sist de religionshistoriske kildeutgavene: kritiske utgaver av de viktigste primærtekstene, fra Maqlu-serien (Abusch/Schwemer) til Lemegeton (Peterson, Skinner/Rankine).
De enkelte detaljsidene i iWell-leksikonet viser hver til de sentrale verkene fra denne bibliografien. Bibliografien er ikke fullstendig; den lister bare opp de verkene som faktisk er blitt brukt i iWell-Guard-dokumentasjonen.
Burkert, Walter: Griechische Religion der archaischen und klassischen Epoche. Stuttgart: Kohlhammer, 2. überarbeitete Auflage 2011. Standardverk om den antikke greske religionen; dekker systematisk kult, myte, festkalender, mysterier og heroekult. Den viktigste enkeltreferansen for artiklene om greske vesener.
Eliade, Mircea: Geschichte der religiösen Ideen, 3 Bände. Freiburg: Herder 1978, 1985 (Originalausgabe Paris 1976, 1983). Sammenlignende religionshistorie fra paleolitikum til 1900-tallet. Metodisk plassert i religionsfenomenologien, med det forbehold at Eliades synteser i dag delvis regnes som for forenklende, men likevel uunnværlig som innførings- og kryssreferanseverk.
Frazer, James George: The Golden Bough, A Study in Magic and Religion. London: Macmillan 1922 (standardutgave; førsteutgave 1890). En klassiker innen sammenlignende religionsvitenskap, metodisk foreldet på mange punkter, men fortsatt relevant som materialsamling. Vi siterer Frazer når det gjelder sammenligningsfunn; Frazers metodiske funn overtas ikke uprøvd.
Smith, Jonathan Z.: Map Is Not Territory. Studies in the History of Religions. Leiden: Brill 1978. Metodisk selvkritikk av sammenlignende religionsvitenskap; viktig for å forstå hva en religionshistorisk sammenligningsoperasjon kan yte, og hva den ikke kan.
Bremmer, Jan N.: Greek Religion. Oxford 1994. En knapp og tett innføring i den greske religionen; metodisk på høyde med den nyere forskningen.
Burkert, Walter: Homo Necans. Interpretationen altgriechischer Opferriten und Mythen. Berlin: de Gruyter 1997 (førsteutgave 1972). Studie i offerets antropologi, viktig for forståelsen av religiøse voldsritualer i den greske tradisjonen.
Assmann, Jan: Moses der Ägypter. Entzifferung einer Gedächtnisspur. Hanser, München 1998. Grunnleggende verk om spørsmålet om den monoteistiske særveien.
Assmann, Jan: Tod und Jenseits im alten Ägypten. Beck, München 2001. Egyptisk dødsreligion i religionssammenlignende perspektiv.
Bottéro, Jean: La religion babylonienne. Presses universitaires de France, Paris 1952. Klassisk standardverk om den mesopotamiske religionen.
Burkert, Walter: Anthropologie des religiösen Opfers. Carl Friedrich von Siemens Stiftung, München 1984. Religionsfenomenologi om offeret.
Eliade, Mircea: Geschichte der religiösen Ideen, 4 Bände. Herder, Freiburg 1978, 1991. Universell religionshistorie i fire bind.
Heiler, Friedrich: Erscheinungsformen und Wesen der Religion. Kohlhammer, Stuttgart 1961. Fenomenologisk religionsvitenskap.
Otto, Rudolf: Das Heilige. Trewendt & Granier, Breslau 1917. En klassiker i den religionsfilosofiske tradisjonen.
Pauly, August / Wissowa, Georg: Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft, fra 1894. Standardreferanse for antikkens mytologi og religion.
Russell, Jeffrey Burton: The Devil. Perceptions of Evil from Antiquity to Primitive Christianity. Ithaca: Cornell University Press 1977. Første bind av det firebinds verket om djevelbegrepets historie; dekker de antikke røttene og den tidligkristne utviklingen.
Russell, Jeffrey Burton: Lucifer. The Devil in the Middle Ages. Ithaca 1984. Andre bind; middelaldersk demonologi, heksetro, skolastiske synteser.
Walde, Christine (Hg.): Der Neue Pauly. Enzyklopädie der Antike. Stuttgart: Metzler 1996ff. Standardverk om den antikke verden med utfyllende artikler om guder, heroer, demoner, ånder og religiøse praksiser; den viktigste enkeltreferansen for alle bidrag om gresk-romerske vesener.
West, Martin L.: Indo-European Poetry and Myth. Oxford 2007. Komparativ mytologi for den indoeuropeiske språkfamilien; dekker systematisk krysskoblingene mellom vedisk, gresk-romersk, germansk og keltisk tradisjon.
Lurker, Manfred: Lexikon der Götter und Dämonen. Stuttgart: Kröner 2. erw. Auflage 1989. Kompakt oppslagsverk med stikkordsartikler om guder og demoner fra alle kulturer; det viktigste hjelpemiddelet for rask oppslag i leksikonstil.
Eliade, Mircea (Ed.): The Encyclopedia of Religion. New York: Macmillan 1987 (16 Bände). Engelskspråklig standardverk med utfyllende fagartikler; utfyller for de ikke-europeiske tradisjonene der Der Neue Pauly er tavs.
Stuckrad, Kocku von: Geschichte der Astrologie. München: Beck 2003. Vitenskapelig plassering av den vestlige astrologitradisjonen; relevant for skjæringspunktet mellom mytologi og rituell praksis.
Asprem, Egil: Arguing with Angels. Enochian Magic and Modern Occulture. SUNY Press, Albany 2012. Historisk plassering av den enokianske tradisjonen.
Asprem, Egil: The Problem of Disenchantment. Scientific Naturalism and Esoteric Discourse, 1900, 1939. Brill, Leiden 2014. Esoterikk i spenningsfeltet mot den naturvitenskapelige moderniteten.
Faivre, Antoine: Accès de l’ésotérisme occidental, 2 Bände. Gallimard, Paris 1986/1996. Klassiker innen akademisk esoterikk-forskning.
Hammer, Olav: Claiming Knowledge. Strategies of Epistemology from Theosophy to the New Age. Brill, Leiden 2001. Kunnskapsstrategier i moderne esoterikk.
Hanegraaff, Wouter J.: New Age Religion and Western Culture. Esotericism in the Mirror of Secular Thought. Brill, Leiden 1996. Standardverk om New Age-esoterikk.
Hanegraaff, Wouter J.: Esotericism and the Academy. Rejected Knowledge in Western Culture. Cambridge University Press, Cambridge 2012. Vitenskapshistorie om vestlig esoterikk.
Kripal, Jeffrey J.: Authors of the Impossible. The Paranormal and the Sacred. University of Chicago Press, Chicago 2010. Metodologisk refleksjon over paranormale fenomener.
Owen, Alex: The Place of Enchantment. British Occultism and the Culture of the Modern. University of Chicago Press, Chicago 2004. Britisk esoterikk omkring 1900.
Skinner, Stephen / Rankine, David: The Goetia of Dr Rudd. Golden Hoard Press, London 2007. Kritisk utgave av Goetia-manuskriptet med et beskyttende lag av engler.
Hanegraaff, Wouter J.: New Age Religion and Western Culture. Esotericism in the Mirror of Secular Thought. Leiden: Brill 1996. Standardverk om New Age-bevegelsen; en metodisk særlig grundig vitenskapelig innordning. For alle bidrag om lysvesener og moderne esoteriske tradisjoner den viktigste enkeltreferansen.
Faivre, Antoine: Esoterikk i overblikk. Den vestlige tankens hemmelige historie. Freiburg 2001 (originalutgave Paris 1992). Kortfattet, metodisk klar innføring i den vestlige esoterikken fra hellenismen til moderne tid.
Levi, Eliphas (Alphonse-Louis Constant): Dogme et Rituel de la Haute Magi. Paris 1855, 1856 (tysk utgave: Geschichte und Praxis der hohen Magie. München 1979). Nøkkeltekst for den moderne høymagien; kildegrunnlag for de rituell-magiske tradisjonene fra sent 1800-tall og 1900-tallet.
Mathers, S. Liddell MacGregor (red./overs.): The Goetia. The Lesser Key of Solomon the King. London 1904. Engelsk oversettelse av den tidligmoderne goetiaen; den mest brukte standardutgaven i moderne goetisk praksis.
Crowley, Aleister: Magick in Theory and Practice. London 1929. Crowleys hovedverk om høymagi; av stor betydning for mottakelseshistorien i det 20. århundre, metodisk egenartet og bør leses med kritisk distanse.
Hanegraaff, Wouter J. (red.): Dictionary of Gnosis and Western Esotericism. Leiden: Brill 2005 (2 bind). Oppslagsverk om vestlig esoterikk; utfyller Hanegraaffs hovedverk om New Age med den eldre esoteriske konteksten.
Blavatsky, Helena Petrovna: The Secret Doctrine. The Synthesis of Science, Religion, and Philosophy. London 1888. Teosofisk hovedverk; kildegrunnlag for læren om oppstegne mestere og for mange moderne New Age-konsepter. Religionshistorisk avstand er nødvendig ved lesning; verket er en kilde, ingen sannhetsgaranti.
Goodrick-Clarke, Nicholas: The Western Esoteric Traditions. A Historical Introduction. Oxford 2008. Vitenskapelig samlet framstilling av vestlig esoterikk; passer som en annen innføring etter Faivre.
Yates, Frances A.: Giordano Bruno and the Hermetic Tradition. London 1964. Klassiker innen esoterikkforskningen; rekonstruerer den hermetiske tradisjonen som en selvstendig gren av vestlig idéhistorie. Metodisk delvis revidert i nyere forskning, men fortsatt lesenverdig som helhetlig framstilling.
Stuckrad, Kocku von: Was ist Esoterik? Kleine Geschichte des geheimen Wissens. München: Beck 2004. Kortfattet, metodisk klar innføring, en god start for lesere som ikke er systematisk fortrolige med begrepet «esoterikk».
Kilcher, Andreas B. (red.): Constructing Tradition. Means and Myths of Transmission in Western Esotericism. Leiden: Brill 2010. Metodisk undersøkelse av hvordan esoteriske tradisjoner rekonstrueres og overleveres; viktig for innordningen av de moderne læresetningene om oppstegne mestere og de teosofiske genealogiene.
Bogdan, Henrik: Western Esotericism and Rituals of Initiasjon. New York: SUNY Press 2007. Studie av initiasjonsstrukturer i vestlige esoteriske tradisjoner; relevant for forståelsen av den rituell-magiske praksisen fra goetiaen til moderne magi-skoler.
Verkene nevnt i denne listen er valgt som standardreferanser; de skiller seg betydelig i metodisk innretning.
Vitenskapelig-historiske verk (Burkert, Bremmer, Russell) opererer med klassisk kildekritikk og skrives i tradisjonen etter den komparative religionsvitenskapen. Esoterikk-historiske verk (Hanegraaff, Faivre, Stuckrad) undersøker vestlig esoterikk med religionsforskningens redskaper; de tar tradisjonenes egen selvtolkning på alvor uten å slutte seg til den.
Praktikerverk (Levi, Crowley, Mathers, Blavatsky) er selv kilder, ikke sekundærlitteratur; de leses som historiske tekster, ikke som saklige referanser for den aktuelle tradisjonen. Denne forskjellen er viktig ved sitering, og vi markerer den i enkeltbidragene der det gjelder en konkret tradisjon.
Den som søker en inngang til en bestemt kultur, begynner best med standard oversiktsverket som er nevnt på den aktuelle kultur-landingssiden, og arbeider seg derfra videre inn i spesiallitteraturen.
De historiske standardverkene er alle tilgjengelige på større universitetsbiblioteker; noen finnes som open access-utgaver eller som rimelige studieutgaver. Ved spesifikke kildespørsmål, for eksempel om akkadisk besvergelseslitteratur eller den tibetansk-buddhistiske tradisjonen om beskyttelsesvesener, anbefaler vi å starte med spesiallitteraturen nevnt i den enkelte vesensartikkelen.
Disse verkene fungerer som grunnlag på mange detaljsider og er samlet her sentralt.
Related Beings

Den kabbalistiske amuletten, kamea, bærer Guds navn og tegn. Opphav, innhold og betydning forklar...

Om er hinduismens hellige urstavelse og regnes som et beskyttelses- og velsignelsestegn. Betydnin...

Husvern og dørstokkritual: dør, ildsted og dørstokk som beskyttelsespunkter. Folkeminnefaglig ove...

Hva overleveringen tilskriver klokker og bjeller som skjermemiddel: opprinnelse, virkeprinsipp og...

Tilaka er det hinduistiske pannemerket. Det står for velsignelse, beskyttelse og tilhørighet. For...

Teurgi er den senantikke rituelle gudevirkningen i nyplatonismen. Iamblichos, Proklos og de kalde...