Mellom jul og helligtrekongersdag ligger det en tidsperiode som i det tyskspråklige området hadde sine egne regler. Den ble kalt de tolv nettene, Rauhnächte eller Raunächte. I disse nettene ble grensen mellom den synlige og den usynlige verden ansett som gjennomtrengelig.
For leksikonet er disse nettene årets tetteste beskyttelsesperiode. Nesten alt overleveringen kjenner til av vern samles her: røyk, bråk, vievann, tegn på dørstokken og en rekke forbud. Samtidig samles skikkelsene som ellers har egne sider i leksikonet.
Rauhnächte er de tolv nettene mellom julefesten og Kristi åpenbaringsdag den 6. januar. Den eldre betegnelsen er de tolv nettene eller tolvnettene. Regionalt finnes også navn som Innernächte, Unternächte eller Glöckelnächte.
Folketroen tilla denne tiden en unntakstilstand. Årets ordning var avsluttet, den nye hadde ikke begynt, og i dette mellomrommet beveget det seg, ifølge overleveringen, vandrende ånder og sagnskikkelser. Dette forklarer tettheten av beskyttelsesskikker som er dokumentert for disse nettene.
Viktig for forståelsen: Rauhnächte er ikke et vesen og ikke en enkelt skikk, men et tidsrom som mange skikker har festet seg til. Hva som ble gjort og unnlatt i dem, varierte betydelig fra dal til dal.
Gestaltene og praksisene fra disse nettene er beskrevet enkeltvis i leksikonet: Frau Perchta og perchtene som prøver av de tolv nettene, Frau Holle som hennes midttyske motstykke, Odin i forbindelse med den ville jakten, og Krampus som adventens skremmegestalt. En oversikt over tradisjonen finnes på siden om germansk overlevering, mens periodens overleverte beskyttelsesformer er beskrevet under røyking og røkelse.
Gestaltene og praksisene fra disse nettene er beskrevet enkeltvis i leksikonet: Frau Perchta og perchtene som prøver av de tolv nettene, Frau Holle som hennes midttyske motstykke, Odin i forbindelse med den ville jakten, og Krampus som adventens skremmegestalt. En oversikt over tradisjonen finnes på siden om germansk overlevering, mens periodens overleverte beskyttelsesformer er beskrevet under røyking og røkelse.
Gestaltene og praksisene fra disse nettene er beskrevet enkeltvis i leksikonet: Frau Perchta og perchtene som prøver av de tolv nettene, Frau Holle som hennes midttyske motstykke, Odin i forbindelse med den ville jakten, og Krampus som adventens skremmegestalt. En oversikt over tradisjonen finnes på siden om germansk overlevering, mens periodens overleverte beskyttelsesformer er beskrevet under røyking og røkelse.
Gestaltene og praksisene fra disse nettene er beskrevet enkeltvis i leksikonet: Frau Perchta og perchtene som prøver av de tolv nettene, Frau Holle som hennes midttyske motstykke, Odin i forbindelse med den ville jakten, og Krampus som adventens skremmegestalt. En oversikt over tradisjonen finnes på siden om germansk overlevering, mens periodens overleverte beskyttelsesformer er beskrevet under røyking og røkelse.
Gestaltene og praksisene fra disse nettene er beskrevet enkeltvis i leksikonet: Frau Perchta og perchtene som prøver av de tolv nettene, Frau Holle som hennes midttyske motstykke, Odin i forbindelse med den ville jakten, og Krampus som adventens skremmegestalt. En oversikt over tradisjonen finnes på siden om germansk overlevering, mens periodens overleverte beskyttelsesformer er beskrevet under røyking og røkelse.
Gestaltene og praksisene fra disse nettene er beskrevet enkeltvis i leksikonet: Frau Perchta og perchtene som prøver av de tolv nettene, Frau Holle som hennes midttyske motstykke, Odin i forbindelse med den ville jakten, og Krampus som adventens skremmegestalt. En oversikt over tradisjonen finnes på siden om germansk overlevering, mens periodens overleverte beskyttelsesformer er beskrevet under røyking og røkelse.
Gestaltene og praksisene fra disse nettene er beskrevet enkeltvis i leksikonet: Frau Perchta og perchtene som prøver av de tolv nettene, Frau Holle som hennes midttyske motstykke, Odin i forbindelse med den ville jakten, og Krampus som adventens skremmegestalt. En oversikt over tradisjonen finnes på siden om germansk overlevering, mens periodens overleverte beskyttelsesformer er beskrevet under røyking og røkelse.
Gestaltene og praksisene fra disse nettene er beskrevet enkeltvis i leksikonet: Frau Perchta og perchtene som prøver av de tolv nettene, Frau Holle som hennes midttyske motstykke, Odin i forbindelse med den ville jakten, og Krampus som adventens skremmegestalt. En oversikt over tradisjonen finnes på siden om germansk overlevering, mens periodens overleverte beskyttelsesformer er beskrevet under røyking og røkelse.
Gestaltene og praksisene fra disse nettene er beskrevet enkeltvis i leksikonet: Frau Perchta og perchtene som prøver av de tolv nettene, Frau Holle som hennes midttyske motstykke, Odin i forbindelse med den ville jakten, og Krampus som adventens skremmegestalt. En oversikt over tradisjonen finnes på siden om germansk overlevering, mens periodens overleverte beskyttelsesformer er beskrevet under røyking og røkelse.
Gestaltene og praksisene fra disse nettene er beskrevet enkeltvis i leksikonet: Frau Perchta og perchtene som prøver av de tolv nettene, Frau Holle som hennes midttyske motstykke, Odin i forbindelse med den ville jakten, og Krampus som adventens skremmegestalt. En oversikt over tradisjonen finnes på siden om germansk overlevering, mens periodens overleverte beskyttelsesformer er beskrevet under røyking og røkelse.
Gestaltene og praksisene fra disse nettene er beskrevet enkeltvis i leksikonet: Frau Perchta og perchtene som prøver av de tolv nettene, Frau Holle som hennes midttyske motstykke, Odin i forbindelse med den ville jakten, og Krampus som adventens skremmegestalt. En oversikt over tradisjonen finnes på siden om germansk overlevering, mens periodens overleverte beskyttelsesformer er beskrevet under røyking og røkelse.
Gestaltene og praksisene fra disse nettene er beskrevet enkeltvis i leksikonet: Frau Perchta og perchtene som prøver av de tolv nettene, Frau Holle som hennes midttyske motstykke, Odin i forbindelse med den ville jakten, og Krampus som adventens skremmegestalt. En oversikt over tradisjonen finnes på siden om germansk overlevering, mens periodens overleverte beskyttelsesformer er beskrevet under røyking og røkelse.
Gestaltene og praksisene fra disse nettene er beskrevet enkeltvis i leksikonet: Frau Perchta og perchtene som prøver av de tolv nettene, Frau Holle som hennes midttyske motstykke, Odin i forbindelse med den ville jakten, og Krampus som adventens skremmegestalt. En oversikt over tradisjonen finnes på siden om germansk overlevering, mens periodens overleverte beskyttelsesformer er beskrevet under røyking og røkelse.
Beslektede nøkkelbegreper: rauhnaechte raunaechte zwoelften raeuchern losnaechte perchtennacht.
Mangfoldet av røykepraksiser viser at mennesker på forskjellige kontinenter kom til lignende slutninger: Et rom eller en person kan gjennom målrettede handlinger settes i en tilstand som gjør påvirkning utenfra vanskeligere eller forhindrer den.
iWell Guard tar opp disse overleveringene og fortetter dem i et tegn som bæres på kroppen. Det kulturer oppnådde for rommet gjennom røyking, skal anhenget oppnå for personen: en varig, medbåret påminnelse om beskyttelsesviljen, hentet fra tradisjoner tvers over kulturer.
Personlige erfaringer kan variere. Ikke et medisinsk produkt. Ingen garanti for helbredelse.
Beslektede beskyttelsesmidler

Bes-amulettet viser den egyptiske beskyttelsesguden Bes, som skulle verne hus, fødsel og søvn. Sk...

Zulfiqar er Alis legendariske sverd og et viktig tegn, særlig i sjiaislam. Opprinnelse og betydni...

Vievann som beskyttelsesmiddel: overlevering av det velsignede vannet, besprengning og renselse i...

Valknuten, tre sammenflettede trekanter, er et symbol fra den norrøne verden og forbindes med Odi...

Det kinesiske myntamulettet er den runde lykkemynten med kvadratisk hull. Opprinnelse, form og be...

Donnertegnet er et slavisk beskyttelsestegn mot lyn og ulykke, forbundet med Perun. Form og betyd...