Det kosmiske informasjonsmarken er, i den spirituelle tradisjonen som iWell Guard arbeider innenfor, et ikke-fysisk informasjonsfelt, det nivået der energetiske prøvinger og mediale sansninger finner sted.
Denne siden klargjør begrepet, metodikken og avgrensningen: hva vi mener med det, hva vi ikke mener, og hvordan vi tydelig markerer utsagn fra det kosmiske informasjonsmarken på detaljsidene.
Det kosmiske informasjonsmarken har på iWell Guard tidligere også blitt kalt bevissthetsfeltet.
Innhold på denne siden:
I den kosmiske informasjonsmarken undersøker vi energetiske fenomener utenfor det vi direkte kan sanse. Denne siden beskriver det metodiske konseptet som ligger til grunn for arbeidet på iWell Guard: hva vi forstår med begrepet, hvordan vi arbeider med det, og hvor grensene ligger.
Begrepet kosmisk informasjonsmark skal her ikke tas bokstavelig-fysisk, men som en arbeidsmodell. Det betegner den sfæren der mediale utøvere tar opp informasjon som ikke er tilgjengelig gjennom de klassiske fem sansene. Vi bruker det som et felles språk mellom forskjellige skoler innen finstoffelig arbeid, uten å binde oss til en bestemt metafysisk teori.
Det kosmiske informasjonsmarken utgjør grunnlaget for den energetiske prøvingen.
Det kosmiske informasjonsmarken er, i forståelsen til tradisjonen som iWell Guard arbeider innenfor, resonansrommet der bevissthet og informasjon møtes, uavhengig av romlig nærhet og materiell kausalitet.
Denne modellen bygger på flere kilder: begreper fra den vestlige esoterikken fra 1800- og 1900-tallet (akasha-krøniken fra den teosofiske skolen, den eteriske kroppen), fra Rudolf Steiners antroposofiske skoleringsvei-pedagogikk, fra den sjamanske tradisjonen som «virkeligheten bak virkelighetene», og fra moderne feltteoretiske modeller innen bevissthetsforskning som David Bohms holografiske hypotese eller Rupert Sheldrakes morfiske felt.
Ingen av disse kildene gir i seg selv en fullstendig teori. Det vi bruker på iWell Guard, er en pragmatisk syntese, en modell som fungerer i praksis, uten å hevde å være det eneste riktige beskrivelsesrammeverket.
Denne metodiske ydmykheten er en forutsetning for arbeidet: bare den som erkjenner sin egen modell som en modell, kan dokumentere funn transparent og prøve dem kritisk.
En prøving i den kosmiske informasjonsmarken følger definerte steg: forberedelse, terskelovergang, spørsmålsformulering, sansningsfase, tilbakeovergang og dokumentasjon. De enkelte fasene er beskrevet i detalj på siden om prøvingen.
Metodisk sentralt er skillet mellom sansning og tolkning. Det som tas opp i den kosmiske informasjonsmarken som bilde, følelse eller stemme, er råmateriale. Å omsette dette til et konkret utsagn er alltid allerede en tolkning, og dermed feilbarlig.
Vi markerer derfor i dokumentasjonen hva som ble umiddelbart sanset, og hva som ble lagt til som et tolkningssteg. Denne disiplinen med kildemerking gjør forskjellen mellom en etterprøvbar metodisk praksis og en uforpliktende «magefølelse».
Vi bruker begrepet uttrykkelig som en modell, ikke som en fysisk realitet. Den kosmiske informasjonsmarken er i naturvitenskapelig forstand verken målt eller bevist.
Ulike forskningstilnærminger, fra parapsykologien via den antroposofisk pregede åndsvitenskapen til akademisk psi-forskning ved universiteter som Princeton (Princeton Engineering Anomalies Research, 1979, 2007) og Edinburgh (Koestler Parapsychology Unit), har utforsket fenomener som kan relateres til et slikt felt, uten at det er funnet en konsensbasert fysisk beskrivelse.
Vi gjør ikke dette til noe sannhetskrav. Den som arbeider med modellen, bør ta den for det den er: et metodisk rammeverk som gjør bestemte erfaringer reproduserbare og beskrivbare, ikke mer, ikke mindre.
Den som står på et rent materialistisk standpunkt, kan betrakte modellen som et heuristisk språk; den som forfekter en idealistisk eller dualistisk tilnærming, kan forstå den som en tilnærming til en reell sfære. Begge tolkninger er forenlige med det praktiske arbeidet.
Begrepet kosmisk informasjonsfelt dukker opp systematisk for første gang i vestlig esoterikk omkring 1900.
Teosofen Helena Petrovna Blavatsky beskriver i The Secret Doctrine (1888) Akasha-krøniken som et universelt lager for all kunnskap. Rudolf Steiner tar opp tanken og utvikler i sine skoleringsskrifter, særlig Wie erlangt man Erkenntnisse der höheren Welten? (1904), en metodikk for kontrollert tilgang.
Den antroposofiske skolen skiller mellom fysisk-kroppslig, eterisk, astralt og jeg-plan; de tre siste behandles som lag av den finstoffelige bevisstheten.
På 1900-tallet tar Carl Gustav Jung med begrepet det kollektive ubevisste og Rupert Sheldrake med teorien om morfiske felt opp lignende tanker, uten den teosofiske ordbruken. David Bohm formulerer med den implisitte ordenen en kvantemekanisk motivert variant.
Princeton Engineering Anomalies Research (PEAR, 1979, 2007) undersøker i et naturvitenskapelig oppsett interaksjoner mellom bevissthet og materie. Disse forskjellige linjene utgjør bakgrunnen som det kosmiske informasjonsfeltet slik det brukes på iWell Guard, bør leses mot, uten å være identisk med noen av disse tilnærmingene.
Flere standardverk finnes i litteraturlisten.
Beslektede vesener

Schiwiti-tavlen er et jødisk andaktsbilde med Guds navn og salmeord. Opprinnelse og betydning for...

Ægishjálmur, skrekkens hjelm, er et islandsk magisk tegn. Opprinnelse, form og betydning forklart...

Horusøyet, Wedjat, var ett av de vanligste beskyttelsesamulettene i Egypt. Myte, betydning og bru...

Inuittenes amulettbelte med påsydde beskyttelsesamuletter: opprinnelse, form og religiøs betydnin...

Klokker og bjeller som støyende beskyttelse: hvorfor klang ble brukt mot skadelige krefter, med e...

Magiske praksiser fra skadetryllekunst via kjærlighetsmagi til nekromanti, religionsvitenskapelig...