Nachtkrapp er en åndevesen i den alpine tradisjonen.
Den svarte fuglen som henter uskikkelige barn ut i natten. Nachtkrapp regnes som en skremmefugl fra alpesagn, som skal lokke barn ut i mørket.
Nachtkrapp er en barneskremmefigur fra det sørtyske-østerrikske alpeforlandet: en enorm, ravnsvart fugl som flyr gjennom mørket om natten og henter barn som fortsatt er ute etter mørkets frembrudd. Bak skremmegestalten ligger mindre et selvstendig vesen med hensikter enn en enkel oppdragelsesregel for barn.
Avhengig av landsdel varierer fremstillingen fra den mordlystne fuglen til den milde gestalten som bare vugger uskikkelige barn i søvn. Figuren er utbredt i Bayern, Schwaben, Franken og Østerrike, og er skriftlig belagt først og fremst fra 1800-tallet i ordbøker og folkloristiske samlinger.
Type: Barneskremmefigur, enorm ravnsvart fugl
Opphav: sørtysk-østerriksk alpeforland, med utløpere til Sentral-Thüringen og Burgenland
Tekster: Grimms tyske ordbok, Handwörterbuch des deutschen Aberglaubens
Tidsrom: muntlig antatt eldre, skriftlig først og fremst fra 1800-tallet
Fremtoning: enorm, dyp svart fugl, sjeldnere kun tenkt som skygge
Muntlig antatt eldre, skriftlig belagt først og fremst fra 1800-tallet i ordbøker og folkloristiske samlinger.
Bayern, Schwaben, Franken og Østerrike, med utløpere til Sentral-Thüringen og Burgenland.
Belagt først og fremst leksikalsk, blant annet i Grimms ordbok og i Handwörterbuch des deutschen Aberglaubens, samt regional folkeskikk; en samlet tidlig sagnsamling finnes ikke.
Sørtysk: Bestemmelsesordet Krabb, også Krapp, Krabbe eller Grabbe, går tilbake til gammelhøytysk hraban og betegner i sørtyske dialekter ravnen eller nærstående kråkefugler. Sagngestaltens egentlige opphav anses i forskningen ikke som endelig klarlagt. I Franken er sideformen Nachtgiger belagt, i Burgenland kjenner overleveringen den mildere gode nachtkrappen.
Fremtoning
Nachtkrapp fremtrer som en enorm, dyp svart fugl med brede vingeslag, noen ganger også bare som en svart skygge man hører passere over nattehimmelen uten å se den tydelig. I den sørschwabiske overleveringen bærer den en sekk der den fører bort barna den har hentet, i østerrikske versjoner tilskrives den åpent å sluke barn.
Virkning
Nachtkrapp blir aktiv så snart skumringen faller og barna ennå ikke er inne. Den flyr lavt inn og griper dem som er blitt igjen, i de hardere versjonene for å fortære dem, i de mildere for å holde dem fast til morgenen eller ganske enkelt vugge dem i søvn. Virkningen lå i praksis ikke i et påstått overgrep, men i den forebyggende oppførselen som fortellingen skapte.
De viktigste sidene av skremmefuglen i korte trekk.
Barneskremmefigur fra det sørtyske-østerrikske alpeforlandet, først og fremst leksikalsk belagt, uten egen tidlig sagnsamling.
Barn som fortsatt er ute etter mørkets frembrudd: Ropet fra Nachtkrapp skal drive dem inn i huset i tide.
Enorm, ravnsvart fugl med brede vingeslag, sjeldnere kun tenkt som en mørk skygge på nattehimmelen.
Fra den harde østerrikske versjonen, som sluker barn, til den milde burgenlandske varianten, som bare vugger dem i søvn.
Ikke en beskyttelsesformel, men selve oppdragelsesregelen: å komme hjem i tide når skumringen setter inn.
Den engelske boggart som en sammenlignbar advarselsgestalt, den skandinaviske nattramn som en egen tro på en nattlig kråkefugl.
Bestemmelsesordet Krabb, også Krapp, Krabbe eller Grabbe, går tilbake til gammelhøytysk hraban og betegner i sørtyske dialekter ravnen eller nærstående kråkefugler; sagngestaltens egentlige opphav anses i forskningen ikke som endelig klarlagt. Nachtkrapp er hovedsakelig dokumentert gjennom språkkilder: Grimms ordbok fører opp ordet på linje med Handwörterbuch des deutschen Aberglaubens, mens en egen tidlig sagnsamling om Nachtkrapp derimot ikke finnes.
Figuren er utbredt i Bayern, Schwaben, Franken og Østerrike; i Franken er sideformen Nachtgiger belagt, i Sentral-Thüringen forekommer nachtraben i flokk. I Burgenland kjenner overleveringen den gode nachtkrappen, som ikke henter uskikkelige barn, men bare vugger dem mildt i søvn, et tegn på hvor sterkt gestalten varierer regionalt mellom trussel og ren formaning. I Murrhardt smelter sagnfiguren sammen med et reelt forbilde: Nachtkrabb, som der vises som en fastelavnsfigur, henter trekk fra ibisfuglen skoggribb, med mørk fjærham og nakent rødt ansikt, hvis kolonier historisk er belagt i regionen.
Nattkråka lever videre i regional folketradisjon, blant annet i Murrhardt-fastelavnsfiguren Nachtkrabb, som er dokumentert i det lokale Carl-Schweizer-museet. I nyere litteratur brukte Heiderose Kesselring figuren i en barnebok med samme navn, men kjennskapen forblir regionalt begrenset og lever først og fremst gjennom muntlig overlevering innenfor familier.
Religionsvitenskapelig hører nattkråka til den utbredte typen skremmefigurer for barn, som omsetter en oppdragelsesregel til en fortellbar skikkelse. I motsetning til vesener med egen kult eller faste ritualer har den ingen dyrkelse og ingen motmagi, men virker alene gjennom angsten for mørket som den personifiserer. Nærheten til det eldre bildet av ravnen som ulykkes- og dødsfugl viser hvordan reell naturobservasjon og moralsk oppdragelsesformål forenes i en og samme skikkelse.
Overleveringen kjenner ingen avvergende magi mot nattkråka, kun den oppførselsregelen den selv skal håndheve: barn skal være inne i huset når mørket faller på. I fortellingene gjelder foreldrehjemmet med lukket dør som det eneste trygge stedet; et tent lys i vinduet markerer dette stedet og kaller samtidig barna hjem. Der klokker ble brukt til å ringe inn kvelden, tjente de også som et hørbart signal om å legge ut på hjemveien før mørket senket seg. En egen magisk motstand mot nattkråka kan ikke belegges i kildene.
Som en ren skremmefigur for barn står Nachtkrapp ved siden av den engelske Boggart, som også ble brukt til advarsel og skremsel i hus og hjem, om enn med et bredere virkeområde. En løsere parallell finner vi i den engelske Black Shuck, et nattlig, ulykkesvarslende dyrespøkelse som på samme måte fyller selve mørket med en truende skikkelse. I det skandinaviske språkområdet kjenner man nattramn eller nattravn, en selvstendig forestilling om en nattlig ravnefugl, som riktignok deler samme bildekjerne, men som er overlevert atskilt fra den sørtysk-østerrikske tradisjonen. Innenfor alperegionen står Nachtkrapp nær det ville opptoget til Krampus og den bråkete Habergeiss, som andre skremme- og advarselsskikkelser fra Rauhnächte-tiden, selv om disse er knyttet til faste datoer i stedet for til den daglige skumringen.
Spiser nattkråka virkelig barn?
I de strengere østerrikske versjonene sies det at den gjør det, mens den i mildere varianter, for eksempel i Burgenland, bare vogger uskikkelige barn i søvn. Spennvidden viser at det er tale om en oppdragende varselfigur, hvis skarphet varierte med forteller og region.
Hvor kommer navnet Nachtkrapp fra?
Bestemmelsesordet Krabb kommer fra det gammelhøytyske ordet for ravn og betegner i sørtyske dialekter ravnefugler generelt. Opprinnelsen til selve sagnfiguren er derimot ikke fullstendig klarlagt.
Finnes det et virkelig dyr bak sagnet?
For Murrhardt-fastelavnsfiguren regnes skoggribben, en mørkfjæret ibisfugl med rødt ansikt, som et mulig forbilde. For sagnfiguren som helhet kan dette ikke generaliseres, siden den først og fremst er inspirert av lyden og flukten til store fugler om natten.
Anbefalte interne lenker:
Flere standardverk i litteraturlisten.
Om man kaller det Nachtkrapp-sagnet eller ganske enkelt Nachtkrapp-skremselet for barn: det er alltid tale om den samme pedagogiske varselfiguren fra sørtysk-østerriksk barnefolklore, som gjorde ropet fra en nattlig fugl til en effektiv regel for hjemveien før mørket falt på.
Mot dets påvirkning nevner den kulturovergripende overleveringen disse beskyttelsesmidlene:
Anbefalte beskyttelsesmidler
Det enkleste beskyttelsesmiddelet i denne samlingen: 41 lag av ekte gull 999, platina, silver og silisium, fremstilt i Ruhla/Thüringen. Krever ingen aktivering, er ikke bundet til en bestemt person og virker i en radius på rundt 50 meter, også uten å bæres.
Beslektede vesener

Baldur er den germansk-norrøne guden for lys og renhet, sønn av Odin og Frigg. Hans død, forårsak...

Amitabha, en transcendent Buddha av Det rene land Sukhavati, er en sentral skikkelse i de østasia...

Grindylow, vanndemon og skremmefigur fra Yorkshire og Lancashire. Opphav, de lange armene, slektn...

Pele, Poliahu og aumakua-ånderne: de hawaiiske gudene og Hawaiis levende religiøse tradisjon fork...

Dommer over de ti helvetesnivåene, keiserlig forvaltning og utøvelse av karma i kinesisk folketra...

Ong Dia, den smilende jord- og husguden i Vietnam. Opprinnelse, gulvalteret og den religionsviten...