iWell Guard

Gies, gytetryllekunsten som magisk skadepraksis

Gies er en rituell skadepraksis som gjennom forgiftning, kontaminering eller magisk substansoverføring skal fremkalle sykdom eller død. Belegg finnes i gammelbabylonske kileskrifttekster, europeiske urtekunnskapstradisjoner, iatromantikk og antropologiske feltstudier fra afrikanske og oseaniske kulturer.

Grensen mellom farmakologisk virkning, psykosomatisk manifestasjon og magisk-spirituell forårsakelse er kulturhistorisk sammenblandet og ofte praktisk uavgjørbar for den moderne betrakteren. Moderne forskning har vanskelig for å skille mellom observert virkning og kulturell-magisk tro.

PraksisOvergripende

Innholdsfortegnelse

Gies – gift- og gytetryllekunst

Hurtigoversikt (definisjonsliste)

Type: Folketryllekunst / magisk praksis Klasse: GIES / gyte-magi Utbredelse: Germansk, nordtysk, skandinavisk (muligens, lokalt begrenset) Hovedkjennetegn: substansmanipulasjon, mønsterarrangement, direkte intensjon, muntlig overlevering, lite teori Beslektede underkategorier: praksiser, hekseri, folketryllekunst, sympati-magi, tegnlesing

Gies-praksiser omfatter gift- og gytetryllekunst i folketroen, skadetryllekunst der en flytende substans dryppes på dørtrinn, dørkarm eller fe.

Begrep og avgrensning

GIES er en praktisk folketryllekunst-form, ikke en høy eller teoretisk magi. Den skiller seg fra goetia (skriftlig, systematisk, demonisk, strukturert) eller fra høymagi (filosofisk, kompleks, akademisk) ved at den er muntlig overlevert, pragmatisk og lokal.

GIES utøves ofte ubevisst. En bestemor lager et mønster med eggeskall og vet ikke at hun praktiserer en antikk magisk tradisjon, eller hun gjør det automatisk. Den skiller seg også fra moderne wicca eller natural magic ved sin bodenstendige karakter, uten chakra-teori eller energimetafysikk, men med direkte intensjon og fysisk substansmanipulasjon.

Kulturhistoriske eksempler

De nøyaktige formene til GIES er vanskelige å rekonstruere, siden tradisjonen var muntlig og under hekseprosessene ble forbundet med forfølgelse og dødsstraff. Hekseprosessakter nevner gjentatte ganger kvinner som praktiserer tryllekunst med eggeskall, urter, spytt eller blod, muligens GIES-former.

En dokumentert variant er «egg-orakel» eller «eggutgyting», der smeltet voks eller eggehvite helles i kaldt vann og de resulterende formene tolkes (muligens opprinnelig for orakel, senere for tryllekunst eller diagnostikk).

I skandinaviske tradisjoner finnes lignende blygytingspraksiser (bly i vann for spådom). Folketradisjonen med «blygyting» på nyttårsaften i tysktalende land er muligens en rest av eller en fortsettelse av GIES. GIES-lignende praksiser forekommer i hoodoo (saltlegg, gris-gris-poser med substanser) og i afrokaribiske tradisjoner, men den kulturelle forbindelsen er spekulativ.

Kildesituasjon

GIES er vanskelig å dokumentere, siden den muntlige tradisjonen etterlater få skriftlige kilder. Hekseprosessakter fra Tyskland og de skandinaviske landene nevner uspesifikk substanstryllekunst som kan peke mot GIES.

Folketradisjonen med blygyting er dokumentert i moderne tid, men dens kontinuitet med GIES er uklar. Akademisk forskning på GIES er minimal, tradisjonen er dårlig studert, muligens for folkelig for akademisk oppmerksomhet eller interesse.

Dagens betydning / Beslektede vesener

GIES lever videre i moderne folkemagi (hoodoo, brujería, germanske hekstradisjoner). Praksisen med blygyting er fremdeles populær i det tyskspråklige området, spesielt på nyttårsaften. Moderne utøvende magikere eksperimenterer med varianter (vaksgyting, oljemønster, saltarrangement, sukkergyting).

Grunntanken om at fysiske stoffmønstre bærer magiske effekter eller avslører fremtiden, er universell og finnes også i asiatiske praksiser (feng shui, kinesisk folkemagi med ris eller ild). Beslektede praksiser er sympati-magi (voodoo-dukker), folkemagi i sin allmenne form, tegnlesing og divinasjon.

Etymologi og språkbruk

Begrepet «Gies» (beslektet med «Guss», «gießen» – å hælle) betegner i germansk folketro en konkret form for sympatetisk magi: den rituelle utøsingen av en substans (vann, melk, vin, blod) med sikte på en magisk virkning.

Tradisjonen er godt belagt i de germanske språkene; engelsk «to spell» og «to charm» har beslektede røtter. Tyske folketro-tekster fra 1400- til 1700-tallet bruker «Gies», «Gus» eller «Gussel» som betegnelse. Det bayerske ordboksverket til Schmeller og Handwörterbuch des deutschen Aberglaubens (Bächtold-Stäubli, 1927, 1942) er de viktigste leksikalske kildene.

Praksisformer

Gies-tradisjonen kjenner flere praksisformer: vernegysselet (for eksempel å helle vann over dørtreskelen for å avverge skadelige innflytelser), helbredelsesgysselet (å helle vann over en syk person med tilhørende formler) og ønskegysselet (med et konkret ønskeinnhold). Praksisen er dokumentert i folkemagi-samlingene fra 1800- og tidlig 1900-tall, ofte som en blandingsform med andre folkemagi-praksiser, røkelser, oppsetting av amulett og besvergelsesbønner.

Religionshistorisk dybdelag

Gies-tradisjonen står religionshistorisk i en bred linje av libasjonspraksiser som er belagt i nesten alle antikke religioner: den greske og romerske offergaven, de jødiske tempel-libasjonene og de mesopotamske vannofrene.

Den germanske Gies-tradisjonen er i så måte ingen sen oppfinnelse, men en fortsettelse av en indoeuropeisk praksisform som har fått en særegen utforming i germansk folketro. West, «Indo-European Poetry and Myth» (Oxford 2007) gir en oversikt over den kulturoverskridende libasjonstradisjonen.

Dagens forskningsstatus

Den vitenskapelige bearbeidelsen av germansk folkemagi er metodisk vanskelig; mange kilder er forvridd av heksejakt, omarbeidet av romantiserende samlere på 1800-tallet, eller ganske enkelt gått tapt.

Den nyere folkeminneforskningen (Eva Labouvie, «Verbotene Künste», 1992; Wolfgang Behringer i «Witches and Witch-Hunts», 2004) har gitt et mer nyansert bilde. På iWell Guard omtaler vi Gies som en folkemagisk praksisform uten å felle dom; den etiske vurderingen er den enkelte utøvers sak.

Standardlitteratur (sammenlignende religionsvitenskap):

Flere standardverk finnes i litteraturlisten.

iWell Guard og beskyttelsestradisjoner

I alle dokumenterte kulturer kan man finne beskyttelsesobjekter som mennesker bar på kroppen, fra Pazuzu-amuletter i Mesopotamia via Hamsa i Middelhavsområdet til Mezuzah på jødiske dørstolper og til kristne beskyttelsesmedaljer. iWell Guard tar opp denne tradisjonen i en samtidig materialarkitektur, produsert i Tyskland, 41 lag, ekte gull, platina, sølv. 30 dagers returrett.

Personlige erfaringer kan variere. Ikke et medisinsk produkt. Ingen garanti for helbredelse.