Alux er en ånd i mayaenes overlevering.
Den lille åkervokteren som krever gaver og beskytter avlinger.
Alux, i flertall aluxo’ob, er en liten, nisseaktig jord- og skogsånd hos mayaene som vokter felt og milpaer. Bondene bygger ham små hus og bringer offergaver; blir han forsømt, stifter han ulykke og sprer sykdom.
Forestillingen antas å ha en førspansk opprinnelse og er levende blant de yukatekiske mayaene på Yucatán-halvøya, i Belize og Guatemala. Etnografisk er alux dokumentert siden 1930-tallet; i dag møter han ikke bare bønder og reisende, men også bygningsarbeidere.
Type: Liten jord-, skogs- og åkerånd, vokter av milpaen
Opprinnelse: Yukatekiske maya, antatt førspansk opprinnelse
Tekster: Levende folkelig overlevering, etnografi siden 1930-tallet
Tidsrom: Førspansk til i dag
Skikkelse: Knehøy miniatyr av tradisjonelt kledde maya, oftest usynlig
En førspansk opprinnelse antas; etnografisk er alux dokumentert siden 1930-tallet, med start i arbeidene til Redfield og Villa Rojas.
Yucatán-halvøya med de yukatekiske mayaene, samt Belize og Guatemala; alux hører til felt, cenoter, grotter og steiner i dette området.
God: en levende folkelig overlevering, supplert av den klassiske etnografien fra Chan Kom og Quintana Roo på 1930- og 1940-tallet.
Yukatekisk maya: alux, i flertall aluxo’ob, betegner et lite jord- og dvergvesen; den nøyaktige ordopprinnelsen er usikker. Det diskuteres en nærhet til mayabegreper for dverg og leire, noe som stemmer med overleveringen om at aluxo’ob ble skapt av de gamle gudene fra leire, blader og gudommelig ånde. Likestillingen med den spanske duende er en kolonialspråklig overlagring, ikke et mayaord.
Skikkelse
Alux er en knehøy, tradisjonelt kledd miniatyrskikkelse, oftest usynlig, som kan ta fysisk form. Han er et uttrykk for den besjelede naturen og grensen mellom bebygd land og villmark.
Virkning
Klassisk er alux en åkervokter: I sju år lar han maisen vokse, kaller på regn, patruljerer om natten mens han piper, og jager bort rovdyr og tyver. Han krever av og til offergaver; blir de nektet ham, stifter han ulykke og sprer sykdom. Han speiler vesenet til den han møter: behandlet med respekt beskytter og velsigner han, blir han forsømt, bringer han ulykke.
De viktigste aspektene av den lille åkervokteren i korte trekk.
Jord- og åkerånd hos de yukatekiske mayaene, ofte tolket som forfedrenes eller landets ånd; en del av den mesoamerikanske troen på de små menneskene.
Felt og milpaer, samt cenoter, grotter og steiner: Alux vokter landet og avlingen til den som behandler ham med respekt.
Svært liten, omtrent knehøy, som en miniatyrutgave av tradisjonelt kledde maya; oftest usynlig, men i stand til å ta fysisk form.
Sju år med maisvekst og regn, nattlig patrulje mot rovdyr og tyver; ved forsømmelse skøyerstreker, ulykke og sykdom.
Kahtal alux, et lite hus i milpaen, samt gaver som maisdrikken saká; etter sju år blir alux forseglet inne.
Den direkte nahua-motsvarigheten er chaneque: Alux vokter felt og milpa i Yucatán, chaneque vokter skog, dyr og vann i det sentrale Mexico.
Navnet alux, i flertall aluxo’ob, betegner et lite jord- og dvergvesen på yukatekisk maya; den nøyaktige ordopprinnelsen er usikker. Det diskuteres en nærhet til mayabegreper for dverg og leire, noe som stemmer med overleveringen om at aluxo’ob ble skapt av de gamle gudene fra leire, blader og gudommelig ånde.
Mayaene tolker ofte aluxo’ob som forfedrenes eller landets ånder. Likestillingen med den spanske duende er derimot en kolonialspråklig overlagring, ikke et mayaord. Den vitenskapelige etnografien begynner med Redfield og Villa Rojas på 1930-tallet, hvis landsbystudier dokumenterer alux som en fast del av bondens hverdag.
I turismen på Riviera Maya er alux fast forankret i fortellingene om cenoter, jungel og hoteller; i 2023 postet Mexicos president et bilde av en påstått alux fra en jernbanebyggeplass, som ble en viral sak. Han er navnegiver for steder og merker.
Religionsvitenskapelig er alux den prototypiske jord- og åkervokteren i troen på de små menneskene. Han markerer det rituelle forholdet mellom bonden og det besjelede landet, og fungerer som en personifisert reciprositet av gave mot beskyttelse, samt som grensevokter, i slekt med mayaenes åkervernende ånder. To presiseringer: Likestillingen med duende er en kolonial oversettelse, ikke et mayafunn. Og alux er verken god eller ond, han speiler behandlingen han møter.
Godt dokumentert er kahtal alux, alux’ hus, et lite hus på grunnen, oftest midt i milpaen. Etter sju år må bonden stenge vinduer og dører og forsegle alux inne, ellers blir han vill. Som offergave brukes først og fremst den hellige maisdrikken saká, samt godteri, tobakk og mat. Man bør ikke rope alux’ navn høyt; byggefirmaer på Yucatán utfører fortsatt seremonier på byggeplasser for ikke å gjøre aluxo’ob sinte.
Rollebilde og streker fra Alux minner om de europeiske små folkene: den irske leprechaun, den engelsk-skotske brownie, de tyske dvergene og nissene, og det irske alvefolket Aos Sí. Den spanske duenden fungerer her bare som en kolonial oversettelsesbro. Den direkte mesoamerikanske motsvarigheten er Nahua-chanequen, som Alux ofte blir likestilt med; også makiawisug hos Mohegan-folket hører til samme type gavemottakende små folk.
Er aluxo’ob gode eller onde?
Ingen av delene; de gjenspeiler behandlingen de får. Respekt og gaver gir beskyttelse, mens ringeakt fører til streker, ulykke og sykdom.
Hvorfor bygger man husene til dem?
Kahtal alux binder Aluxen til jordet, slik at han skal vokte avling og regn i sju år; deretter blir han forseglet.
Kan man nevne Alux ved navn?
Tradisjonelt er det bedre å ikke gjøre det høyt.
Anbefalte interne lenker:
Flere standardverk i litteraturlisten.
Som en Maya-jordånd og nisse i milpaen står Alux for en pakt mellom bonden og det besjelede landet: et lite hus og regelmessige gaver i bytte mot sju år med regn, mais og våkne netter.
Mot dets påvirkning nevner den kulturovergripende overleveringen disse beskyttelsesmidlene:
Sammenlign i Beskyttelseskompasset →Anbefalte beskyttelsesmidler
Det enkleste beskyttelsesmiddelet i denne samlingen: 41 lag av ekte gull 999, platina, silver og silisium, fremstilt i Ruhla/Thüringen. Krever ingen aktivering, er ikke bundet til en bestemt person og virker i en radius på rundt 50 meter, også uten å bæres.
Beslektede vesener

Azabache er den lille neven av svart gagat, som barn i Spania og Latin-Amerika bærer mot det onde...

Zauba'ah, djinnen i den arabiske sandvirvelen. Opprinnelse, de to tradisjonslinjene og den religi...

Qalupalik, det grønnhudede havvesenet hos inuittene som stjeler barn under isen. Opprinnelse, opp...

Ya-o-gah, bjørnen som nordvind hos Seneca. Opprinnelse, hans iskalde ånde og den religionsvitensk...

Anito-forfedrekult, Diwata-ånder og Aswang-komplekset på Filippinene: religionsvitenskapelig bely...

Yacuruna, vannmennesker fra det peruanske Amazonas med bakvendte føtter. Opphav, undervannsverden...