Guds sendebud i den jødisk-kristen-islamske tradisjonen. Kunngjorde for Maria at hun skulle føde Jesus, dikterte Koranen for Muhammed.
Denne siden plasserer erkeengel Gabriel som et lysvesen-konsept.
Gabriels hovedscene er bebudelsen (Luk 1,26-38). Han viser seg for Maria i Nasaret og kunngjør Jesu unnfangelse. Allerede tidligere kunngjør han for Sakarja at Johannes døperen skal bli født (Luk 1,11-20). I Daniels bok (Dan 8,16; 9,21-27) tolker Gabriel visjonen om de fire rikene og profetien om de sytti ukene. Navnet hans, gabriʾēl, betyr «Guds mann» eller «Guds helt».
I islam er han kjent som Jibrīl, åpenbaringsengelen for Koranen. I den kristne liturgien anses han som bud for det gode budskapet, som basunengelen ved den ytterste dommen og som skytshelgen for diplomater, postarbeidere og telekommunikasjon. Attributtene hans er lilje, skriftrull og basun, og festdagen hans er 24. mars.
Type: Erkeengel, budbringer, formidler av guddommelig budskap Tradisjon: Jødedommen (Talmud), kristendommen (Marias bebudelse), islam (Koranen, Jibrail) Funksjon: Kommunikasjon, budskap, forvandling, indre klarhet Hovedattributter/symboler: Hvit og sølvfarget flamme, lilje, klokke, stav Utbredelse: Sentral i kristen mariologi, islamsk som Jibrail, utbredt i esoterisk sammenheng
Gabriel (Gavriel, «Guds kraft») opptrer i den hebraiske bibelen i Daniel 8:16 og 9:21. I kristendommen er han først og fremst kjent som engelen som forkynner for Maria at hun skal føde Jesus (Lukas 1:26-38).
I islam er Gabriel (Jibrail) engelen som overbrakte Koranen til profeten Muhammed. Kabbalaen knytter Gabriel til sefiraen Jesod eller sefiraen Hod (forstand), stedet for kommunikasjon. Den vestlige angelologien æret Gabriel som forkynnelsens, kommunikasjonens og den åndelige renselsens engel.
Bibeltekster (Daniels bok, Lukasevangeliet, Åpenbaringen). Talmud og kabbalaen nevner Gabriel som en av de fire øverste erkeenglene i den hebraiske angelologien. Koranen inneholder flere henvisninger til Jibrail og hans oppdrag.
Den kristne kunsttradisjonen har avbildet Gabriel med lilje eller stav gjennom flere århundrer. Moderne esoterisk litteratur og litteratur innen ny spiritualitet fremhever Gabriels rolle som indre rådgiver og klarhetsbringer. Psykologiske tolkninger ser Gabriel som en forkroppsliggjøring av intuisjon og autentisk, modig kommunikasjon.
Erkeengel Gabriel er, ved siden av Mikael, den eneste engleskikkelsen i den hebraiske Tanakh som opptrer med eget navn. Han fremstår i Daniel 8,16 og 9,21 som tolker av Daniels syner.
I Lukasevangeliet er han bebudelses-engelen både for Sakarja (Luk 1,19) og for Maria (Luk 1,26, 38); denne dobbelte bebudelsen gjør ham til Det nye testamentets sentrale budbringer.
I Koranen heter han Jibril eller Jibra’il og er den som overbringer åpenbaringen til Muhammed (sure 2,97; 16,102; 26,193). Dette tre-religiøse vitnesbyrdet er religionshistorisk enestående og gir Gabriel en særstilling i det jødisk-kristne-islamske engle-korpuset.
Gabriel fremstilles som et slankt, elegant lysvesen i en hvit-sølvfarget kledning eller gjennomskinnelig lysstoff. Fargen hans er rent hvit eller mykt sølv, noen ganger gjennomvevd med akvamarin eller et mildt blått skjær. Han bærer en stav, en hvit lilje eller en gyllen klokke. Liljen er det klassiske symbolet for renhet og mariologi.
Klokken symboliserer bebudelse, klar klang og sannheten som lyder. Vinger av presist, rettet lys omgir ham. Energimessig virker Gabriel kjølig, klar og gjennomtrengende, som en ren, krystallinsk tone eller et klokkeslag. Hans nærvær fremkaller indre stillhet og en oppmerksom mottakelighet.
Gabriel er engelen for budskap og innsikt. Der Mikael kjemper og beskytter, bringer Gabriel meddelelse og opplysning. Han står for evnen til å overføre høyere sannhet til forståelig menneskelig språk og bevissthet.
Han symboliserer også nye begynnelser, hvert budskap fra Gabriel starter en ny syklus av forståelse og fornyelse. I psykologiske termer representerer Gabriel den intuitive kanalen som hever det underbevisste inn i bevisstheten. Hans hvit-silverfargede energi renser forvirring og skaper indre klarhet, uten dom eller tvang.
I den kristne tradisjonen siden Pseudo-Dionysios er Gabriel bebudelsens engel og dermed tilordnet erkeenglenes kor. I den jødiske engelmagien er han engelen for den nordlige himmelretningen, månen og sfæren Yesod i det kabbalistiske livstreet.
I den islamske tradisjonen er han den fremste av englene med særlig nærhet til Gud (i Mi’raj-tradisjonen følger han Muhammed på hans himmelreise). Denne flerfoldige tilordningen gjør Gabriel til en brofigur mellom de tre abrahamittiske religionene og deres ritualmagiske adapsjoner.
I iWell Guard blir Gabriel tilkalt for å åpne indre kommunikasjon og motta høyere veiledning klart. En praksis er å tenne et hvitt eller silverfarget lys og be Gabriel om å klargjøre og styrke den innerste stemmen.
Gabriels kraft brukes til å oppklare psykisk eller mental forvirring, forstå drømmer og skjerpe intuisjonen. Gabriel hjelper også med å overføre energiske budskap renere, uten forvrengning fra ego, angst eller ytre interferens. Hans hvit-silverfargede flamme virker rensende på alle kommunikasjonskanaler i beskyttelsesfeltet.
I beskyttelsesmantraet er Gabriel i punkt 3 (transformasjon av allerede etablerte innflytelser) uttrykkelig plassert som vokter av den fiolette flammen. Når energien fra et svartmagisk angrep ikke kan tas opp av Gaia, overtar Gabriel overføringen til lyset.
Denne konstruksjonen forbinder Gabriels jødisk-kristen-islamske bebudelses- og formidlingsfunksjon med den teosofisk-lysarbeider-tradisjonen med den fiolette flammen som transmutasjonsmiddel (se /violette-flamme/). En detaljert funksjonsoversikt over mantra-lagene finner du under Funksjonsoversikt over beskyttelsesmantraet.
De eldste uttrykkelige omtalene av Gabriel finnes i den bibelske Daniels bok, som i dagens forskning i hovedsak dateres i sin endelige form til det andre århundret før vår tidsregning. Der forekommer Gabriel to ganger.
I det åttende kapittelet viser han seg for Daniel, etter at denne har hatt en gåtefull visjon om en vær og en geitebukk, og får oppdraget å forklare seeren betydningen. I det niende kapittelet kommer Gabriel igjen, mens Daniel ber, og legger fram for ham en spådom om et bestemt antall tidsperioder.
Det som er verdt å merke seg ved disse stedene, er at Gabriel her opptrer som en tydeengel. Hans oppgave er ikke først og fremst å handle, men å forklare. Han formidler mellom den himmelske verden, som visjonen kommer fra, og den menneskelige seeren, som ikke kan forstå den med egen kraft.
Dermed hører Gabriel til en forestilling om engler som utviklet seg i den jødiske litteraturen fra den hellenistiske tiden: engler som formidlere av kunnskap og åpenbaring, ofte med eget navn og eget ansvarsområde.
Daniels bok nevner ved navn bare én annen engel, nemlig Mikael. Denne sparsomheten er påfallende, siden det i den samtidige utenombibelske litteraturen, for eksempel i Enok-skriftene, forekommer en rekke navngitte engler.
Forskningen ser i Daniel et viktig knutepunkt: her blir en engel med navn og funksjon fast innskrevet i en bibelsk tekst, og fra dette punktet virker gestalten videre i den senere jødiske, kristne og islamske overleveringen.
I Det nye testamente forekommer Gabriel utelukkende i Lukasevangeliet, i to nøye sammenhengende scener i det første kapittelet. Først trer han fram for presten Sakarja i tempelet og forkynner ham fødselen av en sønn, den senere døperen Johannes.
Da Sakarja tviler, blir han stum til budskapet er oppfylt. Noen vers senere blir Gabriel sendt til Maria i Nasaret og forkynner henne fødselen av Jesus. Denne andre scenen har gått inn i den kristne tradisjonen som bebudelsen til Maria.
Lukas skildrer her Gabriel i nøyaktig den rollen som allerede er lagt til grunn i Daniels bok: som en budbringer som overbringer og forklarer et gudommelig budskap. Han presenterer seg for Sakarja uttrykkelig med navn og sier at han står framfor Gud.
Forbindelsen til Daniels bok blir også understreket ved at Lukas velger den samme engleskikkelsen som der fremstod som formidler av åpenbaringen. For de tidlige leserne skapte dette en linje fra den eldre profetiske overleveringen til begivenhetene omkring Jesus.
Ut fra bebudelsesscenen ble et av de viktigste bildemotivene i kristen kunst skapt. Fra senantikken og fram til nyere tid har malere og skulptører gjentatte ganger fremstilt møtet mellom Gabriel og Maria, ofte med faste attributter som liljen som tegn på renhet eller skriftrullen med engelens hilsen.
Den liturgiske tradisjonen forbandt begivenheten med en egen festdag. Gabriels betydning i den vestlige kulturen bygger i stor grad på nettopp disse få versene i Lukasevangeliet.
I islam bærer Gabriel navnet Jibril og har en sentral posisjon, for han regnes som den engelen som Koranen ble overbrakt til profeten Muhammed gjennom.
Koranen selv nevner Jibril ved navn og taler om ham som den som bragte åpenbaringen inn i profetens hjerte. Den islamske overleveringen forbinder også andre hendelser med Jibril, blant annet den første åpenbaringen i grotten ved Mekka og hans rolle som ledsager under profetens himmelreise.
I den islamske tradisjonen forstås Jibril som en av de høyeste rangerte englene, og han nevnes ofte på første plass. Han forekommer i overleveringssamlingene, hadithene, også i menneskelig skikkelse, for eksempel når han besøker profeten og hans følgesvenner i form av en mann for å legge fram troens grunnleggende læresetninger gjennom spørsmål.
Denne forestillingen om en engel som formidler mellom den himmelske og den menneskelige sfæren og overbringer kunnskap, står i tydelig kontinuitet med de eldre jødiske og kristne bildene av Gabriel.
Dermed er Gabriel en av de få skikkelsene som spiller en tungtveiende rolle i alle de tre abrahamittiske religionene, og overalt er hans hovedfunksjon den samme: å formidle gudommelig åpenbaring til mennesket.
Religionsvitenskapen ser i dette et eksempel på hvordan en skikkelse overføres over religiøse grenser og hver gang tilpasses den enkelte rammen, uten å tape sin kjerne. Beslektede skikkelser innenfor engellæren er blant annet Mikael og Rafael.
Gabriel (hebraisk Gavri-el, «Guds helt» eller «Gud er min styrke») er budbringer-erkeengelen i de tre abrahamittiske religionene. I Daniels bok tyder han syner, i Lukasevangeliet forkynner han Maria fødselen av Jesus (Luk 1,26ff).
I islam er Gabriel (arabisk Jibril) engelen som åpenbarer Koranen for profeten Muhammed. Hans festdag er 29. september.
I den vestlige engel–esoterikken regnes Gabriel som erkeengelen for budskap, drømmer, renhet og kommunikasjon. Han forbindes med elementet vann, fargen hvitt eller sølv, månen og vestlig retning. Klassiske symboler: den hvite liljen (Madonna-liljen fra bebudelsesscenen), trompeten (til den ytterste dom) og skriftrullen.
Beslektede vesener

Ajisit er den jakutiske fødselsgudinnen og giveren av livssjelen. Innordning med mytologi, kult o...

Vajrakilaya, tre-hodet yidam fra Nyingma-skolen med rituell phurba-klinge. Meditativ praksis for ...

Samantabhadra, bodhisattvaen for forpliktelse. Hvit elefant, ti løfter, Avatamsaka-sutra. Hua-yen...

Den violette flammen er en kosmisk energi for transmutasjon av karma og traumer. Lær om dens tran...

Arkonter er kosmiske herskere i gnostisismen. Lær om antikk teologi og moderne esoteriske tolknin...

Lyskors, universelt beskyttelsessymbol for de fire himmelretningene og fundamentet for iWell Guar...