Valknuten, tre trekanter flettet i hverandre, er blant de mest talende tegnene fra den norrøne verden. Den forekommer på bildesteiner fra vikingtiden, er nært knyttet til Odin og de falne, og gir forskningen fortsatt uløste gåter.
Valknuten er et tegn bestående av tre trekanter flettet i hverandre. Det stammer fra den germansk-norrøne verden og er først og fremst kjent fra vikingtiden.
På bildesteiner og på enkelte gjenstander fra denne perioden er det belagt flere ganger. Den geometriske formen er klar og lett å huske. Samtidig hører valknuten til de tegnene hvis betydning ikke er fullstendig klarlagt.
Valknuten forekommer nesten alltid i en bestemt sammenheng. Den dukker opp i nærheten av avbildninger som er forbundet med guden Odin, med kamp og med død. Denne observasjonen er det viktigste holdepunktet for tolkningen av tegnet. Fra sammenhengen kan man slutte seg til hvilket område tegnet hørte til.
Innen religionsvitenskapen behandles valknuten med tilbakeholdenhet. Det finnes ingen skriftlig kilde fra vikingtiden som forklarer tegnet. Alt som blir sagt om dens betydning, bygger på slutninger fra funnsammenhengen. Denne situasjonen krever en forsiktig fremstilling som klart skiller mellom sikker kunnskap og antagelse.
Valknuten er dermed et lærerikt eksempel. Den viser at ikke ethvert gammelt tegn kan forstås fullstendig. Noen symboler er overlevert uten at deres nøyaktige betydning er overlevert med dem. En redelig fremstilling erkjenner denne grensen i stedet for å fortie den. Nettopp dette gjør valknuten til et interessant studieobjekt.
Navnet valknut klinger gammelt, men er i virkeligheten moderne. I de overleverte norrøne tekstene forekommer det ikke. Hvordan menneskene i vikingtiden kalte tegnet, er ikke kjent. Navnet ble først dannet i nyere tid, for å kunne betegne tegnet i det hele tatt.
Det moderne navnet er satt sammen av to norrøne ord. Det første betegner de falne i kamp, de drepte. Det andre betyr knute. Sammen gir de betydningen knuten til de falne. Dette navnet oppsummerer den antatte betydningen av tegnet i et ord.
Det er viktig å være bevisst på denne opprinnelsen til navnet. Navnet er allerede en tolkning. Det antyder at tegnet har noe å gjøre med de falne og med Odin.
Denne tolkningen er godt underbygget, men den er ikke bekreftet av en gammel kilde. Navnet må ikke forveksles med et dokumentert funn.
Denne distinksjonen er ikke en bagatell. Den berører kjernen av en ryddig omgang med historiske tegn. Et moderne navn kan være praktisk og treffende, og likevel forblir det en konstruksjon fra forskningen. Ved valknuten er dette forholdet særlig tydelig, fordi selve navnet her er en nyere dannelse.
Valknuten består av tre likesidede trekanter som er flettet sammen. Trekantene griper inn i hverandre på en slik måte at ingen av dem kan løses uten de andre. Denne sammenflettingen gir tegnet dets særegne form. Den virker samtidig ordnet og kunstferdig.
De bevarte eksemplene viser to grunnformer. I den ene formen er valknuten dannet av en enkelt, sammenhengende linje som fletter seg og til slutt returnerer til seg selv. I den andre formen består de tre trekantene av separate linjer. Begge formene forekommer.
Denne distinksjonen har betydning for tolkningen. Formen med en enkelt linje står nær de endeløse, ubrutte tegnene som mange kulturer tilla en beskyttende virkning. En sluttet linje uten begynnelse og slutt ble ansett som en grense som ikke lar noe passere. Om denne forestillingen spilte en rolle for valknuten, kan imidlertid ikke bevises.
Den klare geometriske formen har gjort valknuten lett gjenkjennelig. Den kunne rites inn i stein og skjæres i tre. Nettopp denne enkle, men samtidig kunstferdige formen bidro til at tegnet overlevde gjennom århundrene. Den dag i dag er valknuten umiddelbart gjenkjennelig som et norrønt tegn.
Valknuten er dokumentert gjennom et begrenset antall funn. Særlig viktige er bildesteinene fra øya Gotland i Østersjøen. På noen av disse steinene forekommer valknuten innenfor større billedscener. Disse steinene hører til de mest givende kildene til den norrøne billedverdenen.
Et annet betydelig funn stammer fra skipsgraven i Oseberg i Norge. På en seng fra denne rike begravelsen er valknuten anbrakt. Også på enkelte andre gjenstander fra vikingtiden finnes tegnet. Antallet sikre belegg er likevel oversiktlig.
Det er ikke bare interessant at valknuten forekommer, men også hvor den forekommer. På bildesteinene står den i nærheten av scener som viser hester, krigere og bevæpnede menn. Ofte kan disse scenene knyttes til Odin og til hendelser omkring død i kamp. Denne sammenhengen er nøkkelen til tolkningen.
Funnmaterialet er dermed klart i sin observasjon, men begrenset i sitt omfang. De få stykkene gjør det mulig å angi et område som valknuten hører til. De gjør det ikke mulig å fastslå dens nøyaktige betydning. Denne situasjonen preger enhver seriøs fremstilling av tegnet.
Det viktigste holdepunktet for tolkningen av valknuten er dens nærhet til Odin. På billedstenene dukker tegnet gjentatte ganger opp i scener som kan knyttes til denne guden. Odin var i den norrøne religionen blant annet gud for de falne og for krigen.
Etter den norrøne overleveringen tok Odin til seg de som ble drept i kamp. De ble ført til Valhall, hallen for de falne. Der forberedte de seg på det store endekampen. Odin hadde dermed rådighet over krigernes lagnad i døden. Han var herre over de falne.
Med denne bakgrunnen ligger det nær å tolke valknuten som knyttet til denne rollen Odin hadde. Den kan være et tegn for de falne og for deres binding til guden. Denne tolkningen forklarer hvorfor tegnet nettopp dukker opp i dødsscener. Den passer godt inn i det materialet som finnes.
Likevel forblir det en tolkning, ikke en sikker fastslått sannhet. Forbindelsen til Odin er godt underbygget, men den bygger alene på billedsammenhengen. Det finnes ingen gammel kilde som uttrykkelig knytter valknuten til Odin. Forskningen taler derfor her om en sannsynlig tilknytning, ikke en bevist.
Fra forbindelsen til Odin og de falne følger flere tolkningsforsøk. Ett av dem knytter seg til en særlig egenskap som guden Odin hadde etter overleveringen. Odin kunne i kamp gjøre krigerne lamme eller sette dem fri. Han kunne bringe over dem frykt og ubevegelighet, eller ta det fra dem.
De norrøne tekstene taler i denne sammenhengen om en slags fjetring som Odin kunne legge på krigerne eller løse opp. Denne forestillingen om en åndelig binding passer påfallende godt til et knutetegn. En knute binder og kan løses opp. Noen forskere tolker derfor valknuten som et bilde på denne bindende og løsende makten.
En annen tolkningslinje legger vekt på tallet tre og de tre trekantene. Tallet tre spilte en viktig rolle i den norrøne forestillingsverdenen. Valknuten kan vise til en slik treenighet, uten at man kan si nøyaktig hvilken som var ment. Også denne tolkningen forblir et forslag.
Alle disse tolkningene har sin berettigelse, og alle forblir usikre. De viser i hvilken retning tegnet peker, uten å fastslå det endelig. En ærlig fremstilling setter tolkningsforsøkene side ved side. Den nevner deres styrker og deres begrensninger, i stedet for å fremstille en enkelt tolkning som sikker.
Ved valknuten er det særlig viktig å angi grensene for det vi vet, klart. Det finnes ingen kilde fra vikingtiden som forklarer tegnet. Det finnes ikke noe navn som er overlevert. Det som er igjen, er et begrenset antall gjenstandsfunn og billedsammenhengen de står i.
Fra dette materialet kan man utlede et område. Valknuten hører til i nærheten av Odin, kamp og død. Så langt strekker det seg som kan sies med gode grunner. En nøyaktig betydning, en fast formel eller en bestemt beskyttende funksjon kan ikke utledes av dette.
I populærfremstillinger blir valknuten ofte tolket med stor bestemthet. Den blir tilskrevet klare betydninger, som om de var sikre. En saklig betraktning holder imot at denne bestemtheten ikke er dekket av kildene. Sikkerheten i de populære tolkningene er større enn sikkerheten i det faktiske materialet.
Å innse denne usikkerheten er ikke en mangel, men del av en redelig fremstilling. Valknuten forblir et sterkt tegn fra den norrøne verden, selv om betydningen ikke kan klarlegges fullstendig. Den som ser på den, ser et gammelt symbol, som omriss et område og samtidig bevarer en hemmelighet.
Valknuten står ikke alene. Den norrøne og den germanske billedverdenen kjente flere tegn som bygger på sammenflettede linjer og på knuter. Sammenflettede bånd og flettemønstre hører til de mest fremtredende kjennetegnene ved vikingtidens kunst. Valknuten passer inn i denne forkjærligheten for det flettede.
Et beslektet tegn er triquetraen, treenighetsknuten av tre sammenflettede buer. Også den er formet av en løpende, sammenflettet linje. Triquetra og valknut hører begge til knutetegnene i Nord-Europa, selv om deres historie og utbredelse skiller seg fra hverandre.
Knutetegn finnes langt utenfor Norden. Mange kulturer kjenner sammenflettede, endeløse mønstre som tilskrives en ordnende eller beskyttende betydning. Prinsippet om linjen uten begynnelse og ende er svært utbredt. Om valknuten bevisst hører til denne store familien, kan ikke sies med sikkerhet.
Plasseringen i verdenen av knutetegn hjelper likevel til å forstå den. Den viser at valknuten ikke er en helt enestående forekomst. Den hører til en bred tradisjon der sammenfletning, flette og lukket linje spilte en rolle. Innenfor denne tradisjonen hevder valknuten gjennom sin strenge trekantform en egen, umiskjennelig plass.
Valknuten er i dag godt kjent. Den er blant de mest utbredte symbolene som forbindes med vikingtiden og den nordiske kulturen. Som smykkeanheng og som motiv dukker den opp i mange sammenhenger. Den klare formen har gitt den stor synlighet.
I moderne hedenske bevegelser som bygger på den nordiske religionen, brukes valknuten som symbol. Der forbindes den ofte med Odin og med en bekjennelse til den overleverte trosverdenen. I denne bruken får symbolet en ny, samtidig betydning.
Som mange nordiske symboler er heller ikke valknuten beskyttet mot å bli tilegnet av andre. Det har hendt at slike symboler er blitt brukt av grupper hvis anliggender ikke har noe med den historiske betydningen å gjøre. Den som avbilder valknuten, bør være seg bevisst denne spenningen og vise symbolet i sin historiske sammenheng.
Opprinnelige belegg for valknuten finnes på billedsteinene på Gotland og i funn fra vikingtiden som oppbevares i nordeuropeiske museer. De viser et symbol som antyder mye og avslører lite. Nettopp denne blandingen av klar form og åpen betydning gjør valknuten til ett av de mest slående symbolene fra Norden også i dag.
Relaterte nøkkelbegreper: Valknut Odin falne Vikingtid Gotland Billedstein Knutesymbol Oseberg Valhall.
iWell Guard står i den kulturhistoriske tradisjonen for bærbare beskyttelsesobjekter, som også valknuten hører til. En moderne følgesvenn for mennesker som lever med beskyttelsessymboler: fremstilt i Tyskland, 41 lag av ekte gull, platina og sølv, med 30 dagers returrett.
Personlige erfaringer kan variere. Ikke et medisinsk produkt. Ingen garanti for helbredelse.
Beslektede beskyttelsesmidler

Den endeløse knuten er ett av de åtte lykkebringende symbolene i buddhismen. Form, betydning og b...

Malurt i folketroen: beskyttende urt ved sengen mot demoner og mareritt, brukt som røkelse og avg...

Hva tradisjonen og folketroen tilskriver drudefoten som beskyttelsestegn: opprinnelse, virkningsp...

Hamsa, også kalt Fatimas hånd eller chamsa, er et av de eldste og mest utbredte beskyttelsessymbo...

Chai er det hebraiske ordet og tegnet for livet, en utbredt jødisk anheng. Betydning og bruk fork...

Beskyttelsestatoveringen som beskyttelsesprinsipp: varig innskrevne beskyttelsestegn i huden, med...