Steiner har lenge vært blant de overleverte beskyttelsesgjenstandene: naturlig formede hullsteiner, tordensteiner som ble avledet av lynet og Donar, forsteinet ravharpiks eller grensesteiner som ble satt opp for å markere et område mot uautorisert tilgang og ondsinnet påvirkning.
Denne siden presenterer de overleverte formene og bruksområdene for beskyttelsessteiner, inkludert nyere praksiser som å bære svart turmalin eller obsidian. Den beskriver overlevering og skikk, uten å gi noe helbredelsesløfte.
Beskyttelsessteiner brukes i folketroen både som amuletter og som beskyttelse på bygninger. Som beskyttelsesmiddel tjener disse steinene, ifølge folketroen, både som amulett på kroppen og som vakt ved bygningen.
Blant de overleverte beskyttelsessteinene finner vi først og fremst hullsteiner, også kalt Drudensteine eller Hühnergötter, tordensteiner av forsteinede belemnitter, rav som båret amulett samt oppsatte grense- og tresklesteiner. I nyere, esoterisk praksis brukes dessuten svart turmalin og obsidian som beskyttelsessteiner.
Felles for alle formene er forestillingen om at en varig, uforanderlig gjenstand som en stein kan utøve en like varig beskyttende virkning.
Hullsteiner er steiner som har fått et hull gjennom naturlig påvirkning fra vann, for eksempel på strender ved Østersjøen eller i flomløp. I Nord-Tyskland og Baltikum kalles de Hühnergott, i Bayern og Østerrike Drudenstein. I denne funksjonen skulle de beskytte mot Drude, et nattlig, alveliknende vesen som presset mennesker ned i søvne, den såkalte nattmaren. Drudensteinen ble derfor hengt opp over sengen, ved stalldøren eller i grimen til dyrene. Drudefot-tegnet, som behandles et annet sted, deler navn og avvergende hensikt med Drudensteinen, men er som tegnet symbol et eget tema.
Tordensteiner er forsteinede rostra fra belemnitter, utdødde blekksprutlignende dyr, hvis avlange, spisse form i folketroen ble tolket som kastet ned i jorden av lynet eller av guden Donar. De ble lagt inn under mønet eller i dørstokken for å verne hus og gård mot lynnedslag, og ble samtidig ansett som beskyttelse for fedene i fjøset.
Rav, forsteinet trekvae som spyles opp på kystene av Nordsjøen og Østersjøen, har siden antikken vært brukt som båret amulett, ofte som en kjede for barn, som man mente ga generell beskyttelse mot sykdom og det onde øye. I Østersjøregionen er troen på ravens spesielle kraft levende den dag i dag.
Grense- og tresklesteiner markerte ikke bare rettslig grensen mellom gårds- og jordeiendommer; å flytte dem ble ansett som en alvorlig synd som skulle bringe ulykke. Utstyrt med et innhugget kors skulle de dessuten beskytte selve grensen mot ondsinnet påvirkning.
Ved hullsteinen anses det naturlige hullet som grunnlaget for dens kraft: Blikket gjennom åpningen ble i noen regioner selv beskrevet som beskyttende eller klarsynt, i andre som et symbol på at skadelige blikk og makter går gjennom steinen og ut i intet. Ved tordensteinen ligger kraften i dens antatte opprinnelse: En gjenstand som ifølge overleveringen selv stammer fra lynet, skulle også beskytte mot lynet.
Felles for rav, grensestein og hullstein er forestillingen om varighet: En stein forvitrer nesten ikke og forandrer seg ikke, og denne bestandigheten ble i overleveringen overført til varigheten av den beskyttelsen steinen skulle gi.
Hullsteiner og rav er først og fremst overlevert i Østersjø- og Nordsjøregionen, hvor deres naturlige opphav på stranden bidro til utbredelsen. Tordensteiner finnes som beskyttelsesobjekt i hele det mellomeuropeiske og skandinaviske området, forbundet med den respektive tordengud, Donar i det tyske og Tor i det nordiske språkområdet.
Grensesteinkulter med magisk-rettslig dobbeltbetydning er belagt over hele Europa, fra de romerske Terminus-steinene til de korsmerkede grensesteinene i det mellomeuropeiske bondelandet.
Hullsteiner og Drudensteiner skal ifølge overleveringen beskytte mot nattmaren og nattlige mareritt. Tordensteiner beskytter mot lynnedslag og, ifølge overlevering i noen regioner, mot sykdom hos husdyr. Rav anses som beskyttelse mot sykdom og det onde øye, særlig hos barn. Grensesteiner beskytter selve den satte grensen mot uautorisert forflytning og den ulykken dette skulle medføre.
Ordner disse steintypene ut fra de respektive trusselbildene de er belagt for i kildene, gjør Beskyttelseskompasset.
Overlevert er det å henge en hullstein i en snor over sengen, ved stalldøren eller i grimen til dyrene, å legge en tordenstein inn under mønet eller i dørstokken, samt å bære en ravkjede. I nyere esoterisk praksis, som må skilles fra den historiske folkeoverleveringen, brukes dessuten svart turmalin og obsidian som bårne beskyttelsessteiner siden det 20. århundre.
Denne siden beskriver overlevering og praksis uten å love noen virkning: Beskyttelsessteiner blir her plassert kulturhistorisk, ikke reklamert for som helbredende steiner med påvist effekt. De ble i fortiden alltid kombinert med andre midler, som amuletter eller jern på dørbeslaget.
Relaterte nøkkelbegreper: schutzsteine lochstein drudenstein donnerkeil grenzstein.
Troen på beskyttelsessteiner viser et grunnleggende behov: å eie en varig, håndgripelig gjenstand som synliggjør ens egen grense mot en verden som opplevdes som truende. Dette prinsippet om varighet ligger også til grunn for iWell Guard, som er tenkt som en solid gjenstand man bærer med seg.
Der drudesteinen hang over sengen og tordenkilen sto i takryggen, står anhengeret for en beskyttelse som ikke forblir på stedet, men som følger personen selv.
Personlige erfaringer kan variere. Ikke et medisinsk produkt. Ingen garanti for helbredelse.
Beslektede beskyttelsesmidler

Røkelse som beskyttelse: opprinnelse, virkeprinsipp og kulturoverskridende overlevering av verden...

Myrra som røkelsesharpiks: opprinnelse, virkeprinsipp i overleveringen og kulturoverskridende bet...

Swastikaen er i hinduismen et urgammelt lykke- og beskyttelsestegn. Betydning, historie og skille...

Djed-pilaren er det egyptiske tegnet for stabilitet og varighet, knyttet til Osiris. Betydning, f...

Isisknoten, Tit-amulettet, stod under gudinnen Isis' beskyttelse. Form, betydning og bruk forklar...

Cimaruta er det napolitanske silveramulettet formet som en rutegrein med små symboler. Opphav og ...