{"id":141264,"date":"2026-09-03T09:18:31","date_gmt":"2026-09-03T09:18:31","guid":{"rendered":"https:\/\/iwell-guard.com\/?page_id=141264"},"modified":"2026-09-03T09:46:55","modified_gmt":"2026-09-03T09:46:55","slug":"ares","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/ares\/","title":{"rendered":"Ares"},"content":{"rendered":"\t\t<div data-elementor-type=\"wp-page\" data-elementor-id=\"141264\" class=\"elementor elementor-141264 elementor-2979 elementor-bc-flex-widget\" data-elementor-post-type=\"page\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-91d2c45 e-flex e-con-boxed e-con e-parent\" data-id=\"91d2c45\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\" data-settings=\"{&quot;background_background&quot;:&quot;classic&quot;}\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"e-con-inner\">\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-ee36161 e-flex e-con-boxed e-con e-child\" data-id=\"ee36161\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"e-con-inner\">\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-28ed948 e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"28ed948\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-25e1651 elementor-widget elementor-widget-heading\" data-id=\"25e1651\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"heading.default\">\n\t\t\t\t\t<h1 class=\"elementor-heading-title elementor-size-default\">Ares \u2014 gresk gud for krig<\/h1>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-d3eda86 elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"d3eda86\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p>Ares er i det greske <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Samlingen av gudene i en religion eller kultur.\" tabindex=\"0\">pantheon<\/span> guden for krig, mer bestemt guden for den utemmede, blodige og rusaktige kampraseriet. Han st\u00e5r i skarp motsetning til Athene, som representerer den strategisk ordnede og bystatens verdige krigf\u00f8ring. Hos Homer f\u00e5r Ares gjennomg\u00e5ende negative tilnavn: \u00abmainomenos\u00bb (rasende), \u00abbrotoloigos\u00bb (mannefort\u00e6rer), \u00abandre\u00efphontes\u00bb (manndreper).<\/p><p>Denne homeriske diskvalifiseringen svarer likevel bare til en del av den greske oppfatningen; i Sparta, Theben og Thrakia var Ares en sentral og h\u00f8yt aktet gud, med fremst\u00e5ende <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"En bygning som er dedikert til tilbedelse av \u00e9n eller flere guder.\" tabindex=\"0\">templer<\/span> og kulter tilegnet ham.<\/p><p>Det var f\u00f8rst den atenske polis-<span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Den vitenskapelige l\u00e6ren om Gud og troen i en religion.\" tabindex=\"0\">teologien<\/span> som reduserte hans profil til den destruktive siden. Tilnavnet hans \u00abEnyalios\u00bb, n\u00e6rt knyttet til krigsgudinnen Enyo, bevarer et eldre lag av en udelt slagtguddom.<\/p>\n<p class=\"iwg-kwfix\">Ares er en gresk gud og representerer den utemmede, blodige siden av krigen.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-35c5ef9 e-con-full e-flex e-con e-parent\" data-id=\"35c5ef9\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-5bc4078 elementor-widget elementor-widget-html\" data-id=\"5bc4078\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"html.default\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"iwg-pill-row\"><span class=\"iwg-klasse-badge\" tabindex=\"0\" data-tooltip=\"Gud \/ gudinne: Personifisert h\u00f8yeste makt i en kulturs pantheon, med klare ansvarsomr\u00e5der \u2014 naturkrefter, skjebne, krig, fruktbarhet. Tilbedt gjennom kulter, offer og tempelinstitusjoner.\">Gud<\/span><a href=\"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/grekenland\/\" class=\"iwg-kultur-badge\" tabindex=\"0\" data-tooltip=\"Religion og mytologi i det antikke Grekenland fra mykensk tid til senantikken.\">Grekenland<\/a><\/div>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-553fea8 e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"553fea8\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-e7f182d elementor-toc--minimized-on-tablet elementor-widget elementor-widget-table-of-contents\" data-id=\"e7f182d\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-settings=\"{&quot;exclude_headings_by_selector&quot;:[],&quot;no_headings_message&quot;:&quot;Det ble ikke funnet noen overskrifter p\\u00e5 denne siden.&quot;,&quot;headings_by_tags&quot;:[&quot;h2&quot;,&quot;h3&quot;],&quot;marker_view&quot;:&quot;bullets&quot;,&quot;icon&quot;:{&quot;value&quot;:&quot;fas fa-circle&quot;,&quot;library&quot;:&quot;fa-solid&quot;,&quot;rendered_tag&quot;:&quot;&lt;svg class=\\&quot;e-font-icon-svg e-fas-circle\\&quot; viewBox=\\&quot;0 0 512 512\\&quot; xmlns=\\&quot;http:\\\/\\\/www.w3.org\\\/2000\\\/svg\\&quot;&gt;&lt;path d=\\&quot;M256 8C119 8 8 119 8 256s111 248 248 248 248-111 248-248S393 8 256 8z\\&quot;&gt;&lt;\\\/path&gt;&lt;\\\/svg&gt;&quot;},&quot;minimize_box&quot;:&quot;yes&quot;,&quot;minimized_on&quot;:&quot;tablet&quot;,&quot;hierarchical_view&quot;:&quot;yes&quot;,&quot;min_height&quot;:{&quot;unit&quot;:&quot;px&quot;,&quot;size&quot;:&quot;&quot;,&quot;sizes&quot;:[]},&quot;min_height_tablet&quot;:{&quot;unit&quot;:&quot;px&quot;,&quot;size&quot;:&quot;&quot;,&quot;sizes&quot;:[]},&quot;min_height_mobile&quot;:{&quot;unit&quot;:&quot;px&quot;,&quot;size&quot;:&quot;&quot;,&quot;sizes&quot;:[]}}\" data-widget_type=\"table-of-contents.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-toc__header\">\n\t\t\t\t\t\t<h2 class=\"elementor-toc__header-title\">\n\t\t\t\tInnholdsfortegnelse\t\t\t<\/h2>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-toc__toggle-button elementor-toc__toggle-button--expand\" role=\"button\" tabindex=\"0\" aria-controls=\"elementor-toc__e7f182d\" aria-expanded=\"true\" aria-label=\"Open table of contents\"><svg aria-hidden=\"true\" class=\"e-font-icon-svg e-fas-chevron-down\" viewBox=\"0 0 448 512\" xmlns=\"http:\/\/www.w3.org\/2000\/svg\"><path d=\"M207.029 381.476L12.686 187.132c-9.373-9.373-9.373-24.569 0-33.941l22.667-22.667c9.357-9.357 24.522-9.375 33.901-.04L224 284.505l154.745-154.021c9.379-9.335 24.544-9.317 33.901.04l22.667 22.667c9.373 9.373 9.373 24.569 0 33.941L240.971 381.476c-9.373 9.372-24.569 9.372-33.942 0z\"><\/path><\/svg><\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-toc__toggle-button elementor-toc__toggle-button--collapse\" role=\"button\" tabindex=\"0\" aria-controls=\"elementor-toc__e7f182d\" aria-expanded=\"true\" aria-label=\"Close table of contents\"><svg aria-hidden=\"true\" class=\"e-font-icon-svg e-fas-chevron-up\" viewBox=\"0 0 448 512\" xmlns=\"http:\/\/www.w3.org\/2000\/svg\"><path d=\"M240.971 130.524l194.343 194.343c9.373 9.373 9.373 24.569 0 33.941l-22.667 22.667c-9.357 9.357-24.522 9.375-33.901.04L224 227.495 69.255 381.516c-9.379 9.335-24.544 9.317-33.901-.04l-22.667-22.667c-9.373-9.373-9.373-24.569 0-33.941L207.03 130.525c9.372-9.373 24.568-9.373 33.941-.001z\"><\/path><\/svg><\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div id=\"elementor-toc__e7f182d\" class=\"elementor-toc__body\">\n\t\t\t<div class=\"elementor-toc__spinner-container\">\n\t\t\t\t<svg class=\"elementor-toc__spinner eicon-animation-spin e-font-icon-svg e-eicon-loading\" aria-hidden=\"true\" viewBox=\"0 0 1000 1000\" xmlns=\"http:\/\/www.w3.org\/2000\/svg\"><path d=\"M500 975V858C696 858 858 696 858 500S696 142 500 142 142 304 142 500H25C25 237 238 25 500 25S975 237 975 500 763 975 500 975Z\"><\/path><\/svg>\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-2e5a2b9 e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"2e5a2b9\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-0a24da2 iwg-hero-image elementor-widget elementor-widget-image\" data-id=\"0a24da2\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"image.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" width=\"683\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/goetter_griechenland_ares-683x1024.webp\" class=\"attachment-large size-large wp-image-142970\" alt=\"Ares \u2013 guder fra den greske tradisjonen, historisk-illustrativt\" srcset=\"https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/goetter_griechenland_ares-683x1024.webp 683w, https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/goetter_griechenland_ares-200x300.webp 200w, https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/goetter_griechenland_ares-768x1152.webp 768w, https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/goetter_griechenland_ares.webp 1024w\" sizes=\"(max-width: 683px) 100vw, 683px\" \/>\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-e3a6897 e-con-boxed e-flex e-con e-parent\" data-id=\"e3a6897\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"e-con-inner\">\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-72d335a e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"72d335a\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-ba398e4 elementor-widget elementor-widget-heading\" data-id=\"ba398e4\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"heading.default\">\n\t\t\t\t\t<h2 class=\"elementor-heading-title elementor-size-default\">Myte og stamtre<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-eff75f2 elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"eff75f2\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p>Hesiod nevner Ares i \u00abTheogonien\u00bb (vers 921 til 923) som s\u00f8nn av Zevs og Hera, s\u00f8skenbundet med Hebe og Eileithyia. Dermed h\u00f8rer Ares til den f\u00f8rste generasjonen av ekte olympiske barn, i motsetning til de utallige uekte etterkommerne av Zevs.<\/p><p>Denne genealogiske plasseringen tolkes i forskningen som et tegn p\u00e5 en eldre, f\u00f8rhomerisk aktelse av guden: hadde Ares bare v\u00e6rt et negativt bilde, ville ikke tradisjonen ha utpekt ham som den ekte hoveds\u00f8nnen.<\/p>\n<p>Ares&#8217; elskerinne er Afrodite, og med henne f\u00e5r han de uekte barna Eros, Anteros, Fobos (skrekk), Deimos (redsel) og Harmonia. Denne forbindelsen fremstilles i den ber\u00f8mte Demodokos-sangen i \u00abOdysseen\u00bb (VIII, 266 til 366) som en ekteskapsbruddaff\u00e6re; eldre og ikke-homeriske tradisjoner kjenner den derimot som en legitim forbindelse.<\/p><p>Bryllupet mellom Kadmos og Harmonia, beskrevet av Apollodoros (III, 4, 2), blir en modell-gudebryllup for det thebanske kongehuset og gj\u00f8r Ares til stamfar for en av de viktigste greske adelsslektene.<\/p>\n<p>Fra forbindelser med d\u00f8delige kvinner oppst\u00e5r de thrakiske heltene Diomedes (konge over de menneskeetende hestene), Kyknos (drept av Herakles), Tereus (konge av Daulis), Flegyas (far til Koronis og bestefar til Asklepios), Oinomaos (far til Hippodameia) og amasonedronningen Penthesilea, som kjemper p\u00e5 trojansk side i Trojanerkrigen.<\/p><p>Ares&#8217; avkom er alts\u00e5 uvanlig voldelig, noe som bekrefter guden genealogiske funksjon som stamfar for grufulle helter.<\/p>\n<p>Mykenske line\u00e6r B-belegg fra Knossos nevner en gud \u00aba-re\u00bb, hvis identifikasjon med Ares er sannsynlig, men ikke helt sikker. Belegg antyder en mottaker av enkle <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Gave til en guddom for \u00e5 uttrykke takk, b\u00f8nn eller tilbedelse.\" tabindex=\"0\">offer<\/span>, ikke en hovedgud.<\/p><p>Den utpregede tilbedelsen av Ares i Thrakia (Herodot V, 7) og i Skytia har f\u00e5tt Walter Burkert til \u00e5 anta at det senere homeriske negative bildet delvis skyldes en etnisk stigmatisering: den thrakiske \u00abbarbargud\u00bb ble av de ioniske epikerne fremstilt som uverdig.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-1c132ba e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"1c132ba\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-7a90a55 elementor-widget elementor-widget-heading\" data-id=\"7a90a55\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"heading.default\">\n\t\t\t\t\t<h2 class=\"elementor-heading-title elementor-size-default\">Symboler, ikonografi og attributter<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-e7fa573 elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"e7fa573\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p>Ares fremstilles typisk som en skjegget eller ubarbert kriger med hjelm, spyd, skjold og sverd. Han b\u00e6rer full rustning; bare sjelden fremst\u00e5r han uten brystplate. Vognen hans trekkes av fire hester, hvis navn er Fobos, Deimos, Aithon og Flogeos.<\/p><p>Han ledsages av s\u00f8nnene Fobos og Deimos, samt av sin s\u00f8ster Enyo. I noen fremstillinger vises ogs\u00e5 Kerene, de demoniske \u00e5ndene for voldelig d\u00f8d.<\/p>\n<p>Hans hellige dyr er gribben, som p\u00e5 grunn av \u00e5tsel fra slagfelt ble sett som krigerens f\u00f8lgefugl. I tillegg er hund (s\u00e6rlig den skarpsynte vakthunden) og i Thrakia ulven tilordnet ham.<\/p><p>Spetten, som hakker i klippene med nebbet, gjelder i den italiske tradisjonen som hans fugl og skaper forbindelsen til den romerske Mars, hvis spett (picus) ledet de vandrende stammene ved valget av den hellige v\u00e5ren (ver sacrum).<\/p>\n<p>Den plastiske fremstillingen av Ares i klassisk gresk kunst er merkelig tilbakeholden. Det finnes ingen stor kultkoloss sammenlignbar med Zevs fra Olympia eller Athene Parthenos.<\/p><p>Den mest ber\u00f8mte <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Epoken for gresk og romersk kultur, omtrent 800 f.Kr. til 600 e.Kr.\" tabindex=\"0\">antikke<\/span> Ares-statuen, \u00abAres Borghese\u00bb (i dag i Louvre), viser guden ubarbert, ungdommelig og i kontrapost, uten noen aggresjon; statuen anses som en romersk kopi etter et gresk original av Alkamenes eller Polykleitos.<\/p><p>\u00abLudovisi Ares\u00bb (i dag Palazzo Altemps i Roma) viser guden i ro med hjelm og skjold, i en pose av ettertenksom tretthet, som p\u00e5fallende motsier den homeriske kampraseriet.<\/p>\n<p>I Sparta fantes det en arkaisk trestatue av Ares Enyalios i lenker; Pausanias (III, 15, 7) forklarer bildet med at spartanerne \u00f8nsket \u00e5 holde krigsguden for alltid i sin by.<\/p><p>Sammenlignbar er den bronse Ares-blokken i <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"En bygning som er dedikert til tilbedelse av \u00e9n eller flere guder.\" tabindex=\"0\">tempelet<\/span> i Geronthrai, som var lenket p\u00e5 lignende vis. Denne lenke-ikonografien viser Ares&#8217; ambivalente stilling: han m\u00e5 bindes, fordi hans kraft ellers ogs\u00e5 kunne \u00f8delegge hans egen by.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-716c2fe e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"716c2fe\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-d138a29 elementor-widget elementor-widget-heading\" data-id=\"d138a29\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"heading.default\">\n\t\t\t\t\t<h2 class=\"elementor-heading-title elementor-size-default\">Kult og tilbedelse<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-3a816dd elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"3a816dd\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p>Ares-<span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Summen av alle religi\u00f8se \u00e6resbevisninger for en gudom eller en hellig skikkelse.\" tabindex=\"0\">kulten<\/span> var moderat utbredt p\u00e5 det greske fastlandet, men hadde i noen regioner h\u00f8y rang. I Sparta m\u00e5tte soldatene ofre en hund til Ares Enyalios f\u00f8r hvert slag, en i <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Epoken for gresk og romersk kultur, fra omkring 800 f.Kr. til 600 e.Kr.\" tabindex=\"0\">antikken<\/span> sv\u00e6rt uvanlig <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"En fastsatt, tilbakevendende religi\u00f8s handling.\" tabindex=\"0\">rite<\/span> (Pausanias III, 14, 9).<\/p><p>Hundeofferet ble regnet som kthonisk og passet til gudens dystre profil. Unge spartanere som n\u00e5dde myndighetsalderen, vigde ham en ung hane f\u00f8r de tr\u00e5dte inn i borgerh\u00e6ren.<\/p>\n<p>I Athen l\u00e5 Areopagos, \u00abAres-h\u00f8yden\u00bb, nordvest for Akropolis; etter attisk tradisjon hadde Ares her st\u00e5tt til rette for olympierne fordi han hadde drept Halirrhothios, en s\u00f8nn av Poseidon, som hadde fors\u00f8kt \u00e5 voldta hans datter Alkippe (Apollodor III, 14, 2).<\/p><p>Domstolen p\u00e5 Areopagos, som fram til det femte \u00e5rhundre f\u00f8r v\u00e5r tidsregning utgjorde Athens h\u00f8yeste adelsdomstoler, tok navnet og sin kosmiske legitimering fra denne episoden.<\/p>\n<p>I Theben var Ares stamfar til kongedynastiet gjennom Kadmos og Harmonia. Hans hellige <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"En hellig lund som ble brukt som kultsted.\" tabindex=\"0\">lund<\/span> med dragen viet til ham, som Kadmos drepte, h\u00f8rer til byens eldste grunnleggelsesmyter.<\/p><p>I Tegea ble Ares tilbedt som Gynaikothoinas (\u00absom spiser med kvinner\u00bb), fordi byens kvinner en gang hadde sl\u00e5tt tilbake lakedaimonierne i et slag og alene fikk nyte offerm\u00e5ltidet (Pausanias VIII, 48, 4 til 5). Denne uvanlige kvinnekultversjonen er religionshistorisk p\u00e5fallende.<\/p>\n<p>I Halikarnassos, en karisk by, var Ares sammen med Bellona og Enyo hovedgud for samfunnet.<\/p><p>I Thrakia, dagens Bulgaria og europeiske Tyrkia, var Ares if\u00f8lge Herodot (V, 7) den \u00f8verste guden for den lokale befolkningen; en angivelig enorm jernpilar markerte hans sentrale <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Et hellig sted viet til tilbedelse av en gudom.\" tabindex=\"0\">helligdom<\/span>.<\/p><p>Skytene skal if\u00f8lge Herodot (IV, 62) ha tilbedt Ares i form av et gammelt jernsverd, som var stukket ned p\u00e5 en h\u00f8y jordvoll og ble ofret blod fra hesteofre.<\/p><p>Disse kultene viser at Ares i det nordlige og \u00f8stlige grenseomr\u00e5det av den greske verden hadde en langt mer sentral stilling enn i det klassiske kjerneomr\u00e5det.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-9038db1 e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"9038db1\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-0654c55 elementor-widget elementor-widget-heading\" data-id=\"0654c55\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"heading.default\">\n\t\t\t\t\t<h2 class=\"elementor-heading-title elementor-size-default\">Viktige helligdommer og templer<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-0336c5e elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"0336c5e\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p>Athens viktigste <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"En bygning som er viet til tilbedelse av en eller flere gudommer.\" tabindex=\"0\">tempel<\/span> for Ares l\u00e5 i klassisk tid ikke i Athen selv, men ble f\u00f8rst i romertiden flyttet fra Acharnai til Agora.<\/p><p>Acharnai-<span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"En bygning som er viet til tilbedelse av en eller flere gudommer.\" tabindex=\"0\">tempelet<\/span> var en dorisk bygning fra det femte \u00e5rhundre; Augustus eller en efterf\u00f8lger lot det flytte stein for stein til Agora og gjenoppbygge der, som motstykke til Hephaisteion. Fundamentene til dette tempelet kan i dag identifiseres arkeologisk i den nordlige delen av Agora.<\/p>\n<p>I Geronthrai ved Eurotas i Lakonia l\u00e5 en Ares-<span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Et hellig sted viet til tilbedelse av en gudom.\" tabindex=\"0\">helligdom<\/span> med en \u00e5rlig fest der kvinner ikke fikk delta (Pausanias III, 22, 6 til 7).<\/p><p>I Trozen ved Hellios-h\u00f8yden fantes et <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"En bygning som er viet til tilbedelse av en eller flere gudommer.\" tabindex=\"0\">tempel<\/span> for Ares Gynaikoboas (\u00abkvinne-knusende\u00bb), i Sparta et for Ares Theritas. I Tegea var <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"En bygning som er viet til tilbedelse av en eller flere gudommer.\" tabindex=\"0\">tempelet<\/span> for Ares Gynaikothoinas knyttet til kvinnefesten.<\/p>\n<p>I Halikarnassos l\u00e5 hovedhelligdommen p\u00e5 Akropolis, ved siden av mausoleet til Mausolos. I Sigeion i Troas og i Olynthos fantes Ares-<span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"En bygning som er viet til tilbedelse av en eller flere gudommer.\" tabindex=\"0\">templer<\/span> som p\u00e5 grunn av sin betydning i Athens hegemonikrig fra 358 til 348 f\u00f8r v\u00e5r tidsregning ble politiske brennpunkter.<\/p><p>I det hellenistiske Pergamon stiftet Eumenes II. et distrikt til guden innenfor Asklepieion. Det thrakiske kultsenteret, beskrevet av Herodot, kan ikke sikkert lokaliseres arkeologisk; det l\u00e5 antagelig i omr\u00e5det rundt dagens bulgarske svartehavskyst.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-4eeaf99 e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"4eeaf99\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-55c73b3 elementor-widget elementor-widget-heading\" data-id=\"55c73b3\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"heading.default\">\n\t\t\t\t\t<h2 class=\"elementor-heading-title elementor-size-default\">Mytefortellinger<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-b02ac93 elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"b02ac93\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p>Under den trojanske krig st\u00e5r Ares vekslende p\u00e5 begge sider, men blir alltid overvunnet av Athene. Hos Homer (Iliaden V, 859 til 906) blir han s\u00e5ret av Diomedes, ledet av Athene; Ares utst\u00f8ter et smerteskrik som klinger som lyden av ni tusen eller ti tusen menn, og flykter til Olympen, hvor han klager til Zevs over urettferdigheten.<\/p><p>Zevs avviser ham brutalt: \u00abMest hatet er du av alle guder som bor p\u00e5 Olympen\u00bb (V, 890). Dette utsagnet fra gudefaren mot sin egen s\u00f8nn regnes som et locus classicus for Ares&#8217; d\u00e5rlige rykte i det homeriske eposet.<\/p>\n<p>\u00abTheomakien\u00bb i Iliaden XX og XXI viser Ares p\u00e5 nytt i konflikt med Athene; ogs\u00e5 her taper han. Til slutt griper han inn i kampene forkledd som en d\u00f8delig trojaner, men blir igjen sl\u00e5tt tilbake.<\/p><p>I den yngre tradisjonen forelsker Ares&#8217; datter Penthesileia, amasonenes dronning, seg i Akilles, som dreper henne og selv f\u00f8ler sorg ved synet av henne; dette <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Et gjentakende innholdselement i kunst eller fortelling.\" tabindex=\"0\">motivet<\/span> preger Kestner-vasen og \u00abAithiopis\u00bb-stoffet.<\/p>\n<p><span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"En overlevert fortelling om guder, opprinnelser og verdens ordning.\" tabindex=\"0\">Myten<\/span> om Ares og Afrodite, fanget i Hefaistos&#8217; nett, er den mest kjente historien om guden. I den homeriske fortellingen (Odysseen VIII) f\u00f8rer den til at han blir gjort narr av foran olympierne.<\/p><p>I den senere tradisjonen blir episoden imidlertid vendt til noe mer positivt: Fra forbindelsen springer gudene Eros og Harmonia, og noen filosofer, blant dem Plutark, ser i forbindelsen samklangen mellom krig og kj\u00e6rlighet som et kosmisk prinsipp som frembringer alle motsetninger.<\/p>\n<p>Episoden med aloidene, jotnene Otos og Efialtes, skildres av Apollodor (I, 7, 4): De to s\u00f8nnene av Poseidon og Ifimedeia binder Ares i en kobberkrukke og holder ham fanget i tretten m\u00e5neder.<\/p><p>F\u00f8rst blir Hermes underrettet av stemoren Eriboia og befrir guden, som er halvd\u00f8d av utmattelse. Denne historien viser Ares som s\u00e5rbar for list, noe som utfyller hans profil som ren kraft.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-9c573f7 e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"9c573f7\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-0281d79 elementor-widget elementor-widget-heading\" data-id=\"0281d79\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"heading.default\">\n\t\t\t\t\t<h2 class=\"elementor-heading-title elementor-size-default\">Relasjoner i pantheonet<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-65b83af elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"65b83af\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p>Ares&#8217; forhold til Zevs og Hera er ambivalent. Zevs erkl\u00e6rer hos Homer at han er hans mest hatede s\u00f8nn, men Hera tar flere ganger hans parti, for eksempel n\u00e5r Diomedes s\u00e5rer ham.<\/p><p>Med Athene best\u00e5r det et grunnleggende fiendskap, som springer ut av den fundamentale forskjellen mellom deres krigsoppfatninger: Athene planlegger og beskytter polisen, Ares stormer og \u00f8delegger. I to homeriske episoder overvinner hun ham direkte: i Diomedes-episoden og i theomakien.<\/p>\n<p>Med Afrodite forbindes Ares gjennom en av de sentrale kj\u00e6rlighetshistoriene i den greske <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"En overlevert fortelling om guder, opprinnelser og verdens ordning.\" tabindex=\"0\">myten<\/span>. Den senere filosofiske tradisjonen tolker forbindelsen som en kosmisk forsoning mellom motsetningene krig og kj\u00e6rlighet; fra den springer Harmonia.<\/p><p>Med Hefaistos, Afrodites rettmessige ektemann, best\u00e5r det \u00e5pen rivalisering, som kulminerer i den nevnte nett-episoden. Eros, deres felles barn, er i den orfiske tradisjonen den eldste og mektigste guden; i den olympiske tradisjonen reduseres han til en barnedemon hos Afrodite.<\/p>\n<p>Med de \u00abkrigerske\u00bb s\u00f8sknene Enyo (s\u00f8ster) og med Ker og Eris (slagfeltets f\u00f8lgesvenner) danner Ares en krets av m\u00f8rke guder som fungerer som personifikasjoner av slagets hendelser.<\/p><p>Sp\u00f8rsm\u00e5let om Enyo er en egen gudinne eller bare et aspekt av Ares Enyalios, diskuteres i moderne forskning; de eldste kildene antyder en selvstendig gudinne, som i den olympiske perioden ble innlemmet i Ares&#8217; f\u00f8lge. Med broren Hermes, som befrir ham fra kobberkrukken, best\u00e5r det et sjeldent positivt forhold.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-dc21d1a e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"dc21d1a\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-e21b316 elementor-widget elementor-widget-heading\" data-id=\"e21b316\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"heading.default\">\n\t\t\t\t\t<h2 class=\"elementor-heading-title elementor-size-default\">Rezepsjon<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-6b22693 elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"6b22693\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p>Den romerske identifiseringen med Mars gir en grunnleggende annen oppfatning. Mars var i Italia en hovedgud med et \u00e6rb\u00f8dig profil, stammens beskytter, garantist for jordbrukets fruktbarhet og Romas stamfar gjennom Romulus og Remus.<\/p><p>I motsetning til den lite likte greske Ares var Mars likestilt med Jupiter i den kapitolinske triaden i den tidlige republikken (Jupiter, Mars, Quirinus). Den romerske religionen har dermed nesten fullstendig kvittet seg med Ares&#8217; negative side og overf\u00f8rt den til Bellona eller den personifiserte Furor.<\/p>\n<p>I middelalderen ble Ares-Mars til en planetfigur og herre over dagen \u00abmarted\u00ec\u00bb (tirsdag, Mars&#8217; dag). Boccaccio behandler ham i \u00abDe genealogia deorum gentilium\u00bb som en allegorisk figur for vrede.<\/p><p>Chaucers \u00abKnight&#8217;s Tale\u00bb gj\u00f8r ham til beskytter for ridderen Arcite. Renessansen bringer Botticellis \u00abVenus og Mars\u00bb (1483 til 1485, National Gallery London), som viser guden sovende, formildet av Afrodite, en allegori over forsoningen mellom krig og kj\u00e6rlighet.<\/p>\n<p>Vel\u00e1zquez&#8217; \u00abMars\u00bb (1640, Prado) og Rubens&#8217; \u00abKrigens konsekvenser\u00bb (1638) tolker guden som en tankefull, nesten melankolsk figur. P\u00e5 attenhundretallet trer Ares tilbake for personifikasjonen av den moderne krigsmaskinen.<\/p><p>Den moderne popul\u00e6rkulturen har tatt ham opp som en arketypisk krigerantagonist i spill, filmer og tegneserier, ofte uten hensyn til gudens historisk ambivalente stilling. Den vitenskapelige forskningen har siden Burkert systematisk fremhevet Ares-kultens selvstendighet og delvis h\u00f8ye rang utenfor den atenske diskursen.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-8237df0 e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"8237df0\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-eec342f elementor-widget elementor-widget-heading\" data-id=\"eec342f\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"heading.default\">\n\t\t\t\t\t<h2 class=\"elementor-heading-title elementor-size-default\">Religionsvitenskapelig plassering<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-7b4dd7d elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"7b4dd7d\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p>Etymologien til navnet Ares er omstridt. En indoeuropeisk avledning fra roten \u00ab*h\u2082er-\u00bb (\u00f8delegge, skade) er mulig, men ikke sikker; de mykenske line\u00e6r B-belegg (\u00aba-re\u00bb) bevitner navnet allerede i det andre \u00e5rtusen f\u00f8r v\u00e5r tidsregning i Egeerhavsomr\u00e5det.<\/p><p>Robert Beekes avviser en indoeuropeisk etymologi og argumenterer for f\u00f8rgresk opprinnelse. Den trakiske tyngdepunktdyrkelsen antyder en nordlig, muligens ikke-indoeuropeisk bakgrunn.<\/p>\n<p>I den religionssammenlignende konteksten er det p\u00e5fallende paralleller til den vediske Indra, som ogs\u00e5 er slagets gud og leder av devaene, samt til den nordiske Tyr og (i et annet lag) til den keltiske Camulus eller Cocidius.<\/p><p>Georges Dum\u00e9zil plasserte Ares i den andre, krigerske funksjonen i sin indoeuropeiske trefunksjonsteori. Men Ares&#8217; egenart innenfor det greske pantheon, sammenlignet med den likeledes krigerske Athene i den andre funksjonen, gj\u00f8r en ren Dum\u00e9zil-klassifisering vanskelig.<\/p>\n<p>Walter Burkert har i \u00abGriechische Religion\u00bb utarbeidet Ares&#8217; funksjon som den \u00abandre\u00bb krigsguden, som gj\u00f8r det negative i krigen, det som ikke kan t\u00f8yles av noen polis-relatert strategi, religi\u00f8st tilgjengelig.<\/p><p>Den rituelle bindingen i Sparta og Geronthrai ser han som et uttrykk for en apotropeisk religi\u00f8sitet: Guden bindes for at han skal spare det egne samfunnet. Nyere arbeider, blant annet av Pierre Bonnechere om de trakiske aspektene og av Jan Bremmer om initiasjonsritene, har videreutviklet profilen til Ares som en kompleks, regionalt differensiert gud.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-2fd4cb6 e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"2fd4cb6\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-698d49a elementor-widget elementor-widget-heading\" data-id=\"698d49a\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"heading.default\">\n\t\t\t\t\t<h2 class=\"elementor-heading-title elementor-size-default\">Etymologi og line\u00e6r B-belegg<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-6a4eedf elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"6a4eedf\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p>Navnet \u00abAres\u00bb (i arkaisk skrivem\u00e5te \u00abAra\u00bb) er belagt siden det andre \u00e5rtusen f\u00f8r v\u00e5r tidsregning. Mykenske line\u00e6r B-tavler fra Knossos (tavle V 52) nevner et teonym \u00aba-re\u00bb, hvis identifikasjon med Ares er sannsynlig, men ikke sikkert bevist.<\/p><p>Belegget antyder en mottaker av beskjedne <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Gave til en gudom for \u00e5 uttrykke takk, b\u00f8nn eller \u00e6rb\u00f8dighet.\" tabindex=\"0\">offer<\/span>, ikke en hovedgud. Denne tidlige perifere stillingen i det mykenske pantheon kan tyde p\u00e5 at Ares i bronsealderreligionen enn\u00e5 ikke hadde noen sentral funksjon, og f\u00f8rst i arkaisk tid steg til \u00e5 bli en olympisk hovedskikkelse.<\/p>\n<p>Etymologisk er flere avledninger foresl\u00e5tt. En forbindelse med den indoeuropeiske roten \u00ab*h\u2082er-\u00bb (\u00f8delegge, skade) er mulig, men gir semantisk en profil som heller korresponderer med Erinyene eller Ker enn med den klassiske Ares.<\/p><p>Robert Beekes avviser en indoeuropeisk etymologi og argumenterer for f\u00f8rgresk opprinnelse. Den trakiske tyngdepunktdyrkelsen antyder en nordlig, muligens ikke-indoeuropeisk bakgrunn, men den eksakte etnolingvistiske opprinnelsen til navnet forblir uklar.<\/p>\n<p>En s\u00e6rlig teologisk forbindelse fortjener tilnavnet \u00abEnyalios\u00bb, som Ares s\u00e6rlig ble tilbedt under i arkaisk tid. Enyalios forekommer i line\u00e6r B-tavler (\u00abe-nu-wa-ri-jo\u00bb) allerede selvstendig ved siden av \u00aba-re\u00bb, noe som har f\u00f8rt eldre forskning til teorien om at Enyalios opprinnelig var en selvstendig krigsgud som ble smeltet sammen med Ares i arkaisk tid.<\/p><p>S\u00f8steren Enyo, som tilh\u00f8rer slagets gudinne i Iliaden, ville da v\u00e6re den kvinnelige motparten til det samme eldre laget. Walter Burkert har forsiktig fremmet denne hypotesen i \u00abGriechische Religion\u00bb; den er i dag et av de diskuterte alternativene for forhistorien til Ares-kulten.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-a06804d e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"a06804d\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-03d8407 elementor-widget elementor-widget-heading\" data-id=\"03d8407\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"heading.default\">\n\t\t\t\t\t<h2 class=\"elementor-heading-title elementor-size-default\">Kilder<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-bdf1ee3 elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"bdf1ee3\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p>Homer, \u00abIliaden\u00bb V, 825\u2013909 (Diomedes s\u00e5rer Ares), XX, 51\u201353 og XXI, 391\u2013414 (theomakhi); \u00abOdysseen\u00bb VIII, 266\u2013366 (Afrodite). Hesiod, \u00abTheogonien\u00bb 921\u2013923. Apollodor, \u00abBibliotheke\u00bb, I, 7, 4 (aloadene), III, 4, 2 (Harmonia), III, 14, 2 (Areopagos). Herodot, \u00abHistorier\u00bb IV, 62 (skytisk sverd-<span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Summen av de religi\u00f8se \u00e6resbevisningene for en guddom eller hellig skikkelse.\" tabindex=\"0\">kult<\/span>), V, 7 (Thrakia).<\/p><p>Pausanias, \u00abBeskrivelse av Hellas\u00bb, III, 14, 9 (hundeoffer i Sparta), III, 15, 7 (billedet av den lenkede Ares), VIII, 48, 4\u20135 (Tegea). Walter Burkert, \u00abGriechische Religion der archaischen und klassischen Epoche\u00bb, Stuttgart 1977. Karl Ker\u00e9nyi, \u00abDie <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Summen av de overleverte fortellingene om gudene i en kultur.\" tabindex=\"0\">Mythologie<\/span> der Griechen\u00bb, Z\u00fcrich 1951. Jan N. Bremmer, \u00abGreek Religion and Culture\u00bb, Leiden 2008. Georges Dum\u00e9zil, \u00abL&#8217;id\u00e9ologie tripartite des Indo-Europ\u00e9ens\u00bb, Brussel 1958.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"","protected":false},"author":3,"featured_media":2981,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"elementor_header_footer","meta":{"_yoast_wpseo_focuskw":"Ares","_yoast_wpseo_title":"Ares \u2013 gud for krig og slag | iWell Guard","_yoast_wpseo_metadesc":"Ares er den greske guden for krig og den utemmede kampen. S\u00f8nn av Zevs og Hera, elsker av Afrodite. Mytologi og kult.","_yoast_wpseo_meta-robots-noindex":"","_yoast_wpseo_canonical":"","_angie_page":false,"gefaehrdungsstufe":"3","wesen_kultur":"griechenland","wesen_klasse":"goetter","footnotes":""},"categories":[],"class_list":["post-141264","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO Premium plugin v27.7 (Yoast SEO v28.3) - https:\/\/yoast.com\/product\/yoast-seo-premium-wordpress\/ -->\n<title>Ares \u2013 gud for krig og slag | iWell Guard<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"Ares er den greske guden for krig og den utemmede kampen. S\u00f8nn av Zevs og Hera, elsker av Afrodite. Mytologi og kult.\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/ares\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Ares\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ares er den greske guden for krig og den utemmede kampen. S\u00f8nn av Zevs og Hera, elsker av Afrodite. Mytologi og kult.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/ares\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"iWell Guard\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-09-03T09:46:55+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/goetter_griechenland_ares.webp\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1024\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"1536\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/webp\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/ares\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/ares\\\/\",\"name\":\"Ares \u2013 gud for krig og slag | iWell Guard\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/ares\\\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/ares\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2026\\\/05\\\/goetter_griechenland_ares.webp\",\"datePublished\":\"2026-09-03T09:18:31+00:00\",\"dateModified\":\"2026-09-03T09:46:55+00:00\",\"description\":\"Ares er den greske guden for krig og den utemmede kampen. S\u00f8nn av Zevs og Hera, elsker av Afrodite. Mytologi og kult.\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/ares\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/ares\\\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/ares\\\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2026\\\/05\\\/goetter_griechenland_ares.webp\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2026\\\/05\\\/goetter_griechenland_ares.webp\",\"width\":1024,\"height\":1536,\"caption\":\"Guder fra den greske tradisjonen.\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/ares\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Start\",\"item\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/?page_id=140795\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Ares\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/\",\"name\":\"iWell Guard\",\"description\":\"Schutz vor dunklen Einfl\u00fcssen\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/#organization\",\"name\":\"Ittermann electronic GmbH\",\"url\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2026\\\/05\\\/Ittermann-Logo-1182x237-1.png\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2026\\\/05\\\/Ittermann-Logo-1182x237-1.png\",\"width\":1182,\"height\":237,\"caption\":\"Ittermann electronic GmbH\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\"},\"sameAs\":[\"https:\\\/\\\/pantip.com\\\/profile\\\/9367242\",\"https:\\\/\\\/micro.blog\\\/iwellguard\",\"https:\\\/\\\/www.diggerslist.com\\\/iwellguard\\\/about\",\"https:\\\/\\\/skitterphoto.com\\\/photographers\\\/2870314\\\/iwell-guard\",\"https:\\\/\\\/iwellguard.wordpress.com\\\/2026\\\/06\\\/06\\\/iwell-guard\\\/\",\"https:\\\/\\\/hub.docker.com\\\/u\\\/iwellguard\",\"https:\\\/\\\/www.pinterest.com\\\/iwellguard\\\/\",\"https:\\\/\\\/bit.ly\\\/m\\\/iwellguard\",\"https:\\\/\\\/entre-vos-mains.alsace.eu\\\/profiles\\\/iwellguard\\\/activity\",\"https:\\\/\\\/gravatar.com\\\/reallybeded8fd34\",\"https:\\\/\\\/naijamatta.com\\\/iwellguard\",\"https:\\\/\\\/www.goodreads.com\\\/iwellguard\",\"https:\\\/\\\/profile.hatena.ne.jp\\\/iwellguard\\\/\",\"https:\\\/\\\/experiment.com\\\/users\\\/iwellguard\",\"https:\\\/\\\/wakelet.com\\\/@iWellGuard82270\",\"https:\\\/\\\/www.chordie.com\\\/forum\\\/profile.php?id=2555664\",\"https:\\\/\\\/www.instapaper.com\\\/p\\\/17757966\",\"https:\\\/\\\/www.mapleprimes.com\\\/users\\\/iwellguard\",\"https:\\\/\\\/businesslistingplus.com\\\/profile\\\/iwell-guard\\\/\",\"https:\\\/\\\/telegra.ph\\\/iWell-Guard-06-06\",\"https:\\\/\\\/pbase.com\\\/iwellguard\\\/iwellguard\",\"https:\\\/\\\/b.hatena.ne.jp\\\/iwellguard\\\/20260607#bookmark-4788405196491818882\",\"https:\\\/\\\/fliphtml5.com\\\/home\\\/iwellguard\",\"https:\\\/\\\/anyflip.com\\\/homepage\\\/cmiwl#About\",\"https:\\\/\\\/transfur.com\\\/Users\\\/iwellguard\",\"http:\\\/\\\/delphi.larsbo.org\\\/user\\\/iwellguard\",\"https:\\\/\\\/jobs.lajobsportal.org\\\/profiles\\\/8380803-iwell-guard\",\"https:\\\/\\\/md.chaosdorf.de\\\/s\\\/jfbe5SBdJD\",\"https:\\\/\\\/www.lingvolive.com\\\/en-us\\\/profile\\\/9ecaeaca-ce11-4e51-9e71-01d55e2bff36\\\/translations\",\"https:\\\/\\\/www.fitday.com\\\/fitness\\\/forums\\\/members\\\/iwellguard.html\",\"https:\\\/\\\/www.mymeetbook.com\\\/iwellguard\",\"https:\\\/\\\/pxhere.com\\\/en\\\/photographer-me\\\/5040798\",\"https:\\\/\\\/disqus.com\\\/by\\\/iwellguard\\\/about\\\/\",\"https:\\\/\\\/pastelink.net\\\/hjwciqwq\",\"https:\\\/\\\/pubhtml5.com\\\/homepage\\\/scjhn\\\/\",\"https:\\\/\\\/www.bitchute.com\\\/channel\\\/2O2eOKzNqujT\",\"https:\\\/\\\/audiomack.com\\\/iwellguard\"]},{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/ares\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/ares\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"Ralf Ittermann\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/ee2a27f1cac3406c7c6fb5820cb7349f\"},\"headline\":\"Ares\",\"datePublished\":\"2026-09-03T09:18:31+00:00\",\"dateModified\":\"2026-09-03T09:46:55+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/ares\\\/\"},\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/#organization\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/ares\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2026\\\/05\\\/goetter_griechenland_ares.webp\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"description\":\"Ares er den greske guden for krig og den utemmede kampen. S\u00f8nn av Zevs og Hera, elsker av Afrodite. Mytologi og kult.\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO Premium plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Ares \u2013 gud for krig og slag | iWell Guard","description":"Ares er den greske guden for krig og den utemmede kampen. S\u00f8nn av Zevs og Hera, elsker av Afrodite. Mytologi og kult.","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/ares\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Ares","og_description":"Ares er den greske guden for krig og den utemmede kampen. S\u00f8nn av Zevs og Hera, elsker av Afrodite. Mytologi og kult.","og_url":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/ares\/","og_site_name":"iWell Guard","article_modified_time":"2026-09-03T09:46:55+00:00","og_image":[{"width":1024,"height":1536,"url":"https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/goetter_griechenland_ares.webp","type":"image\/webp"}],"twitter_card":"summary_large_image","schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/ares\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/ares\/"},"author":{"name":"Ralf Ittermann","@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/#\/schema\/person\/ee2a27f1cac3406c7c6fb5820cb7349f"},"headline":"Ares","datePublished":"2026-09-03T09:18:31+00:00","dateModified":"2026-09-03T09:46:55+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/ares\/"},"publisher":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/#organization"},"image":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/ares\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/goetter_griechenland_ares.webp","inLanguage":"nb-NO","description":"Ares er den greske guden for krig og den utemmede kampen. S\u00f8nn av Zevs og Hera, elsker av Afrodite. Mytologi og kult."},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/ares\/","url":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/ares\/","name":"Ares \u2013 gud for krig og slag | iWell Guard","isPartOf":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/ares\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/ares\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/goetter_griechenland_ares.webp","datePublished":"2026-09-03T09:18:31+00:00","dateModified":"2026-09-03T09:46:55+00:00","description":"Ares er den greske guden for krig og den utemmede kampen. S\u00f8nn av Zevs og Hera, elsker av Afrodite. Mytologi og kult.","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/ares\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/iwell-guard.com\/no\/ares\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/ares\/#primaryimage","url":"https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/goetter_griechenland_ares.webp","contentUrl":"https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/goetter_griechenland_ares.webp","width":1024,"height":1536,"caption":"Guder fra den greske tradisjonen."},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/ares\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Start","item":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/?page_id=140795"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Ares"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/#website","url":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/","name":"iWell Guard","description":"Schutz vor dunklen Einfl\u00fcssen","publisher":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/#organization","name":"Ittermann electronic GmbH","url":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/Ittermann-Logo-1182x237-1.png","contentUrl":"https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/Ittermann-Logo-1182x237-1.png","width":1182,"height":237,"caption":"Ittermann electronic GmbH"},"image":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/#\/schema\/logo\/image\/"},"sameAs":["https:\/\/pantip.com\/profile\/9367242","https:\/\/micro.blog\/iwellguard","https:\/\/www.diggerslist.com\/iwellguard\/about","https:\/\/skitterphoto.com\/photographers\/2870314\/iwell-guard","https:\/\/iwellguard.wordpress.com\/2026\/06\/06\/iwell-guard\/","https:\/\/hub.docker.com\/u\/iwellguard","https:\/\/www.pinterest.com\/iwellguard\/","https:\/\/bit.ly\/m\/iwellguard","https:\/\/entre-vos-mains.alsace.eu\/profiles\/iwellguard\/activity","https:\/\/gravatar.com\/reallybeded8fd34","https:\/\/naijamatta.com\/iwellguard","https:\/\/www.goodreads.com\/iwellguard","https:\/\/profile.hatena.ne.jp\/iwellguard\/","https:\/\/experiment.com\/users\/iwellguard","https:\/\/wakelet.com\/@iWellGuard82270","https:\/\/www.chordie.com\/forum\/profile.php?id=2555664","https:\/\/www.instapaper.com\/p\/17757966","https:\/\/www.mapleprimes.com\/users\/iwellguard","https:\/\/businesslistingplus.com\/profile\/iwell-guard\/","https:\/\/telegra.ph\/iWell-Guard-06-06","https:\/\/pbase.com\/iwellguard\/iwellguard","https:\/\/b.hatena.ne.jp\/iwellguard\/20260607#bookmark-4788405196491818882","https:\/\/fliphtml5.com\/home\/iwellguard","https:\/\/anyflip.com\/homepage\/cmiwl#About","https:\/\/transfur.com\/Users\/iwellguard","http:\/\/delphi.larsbo.org\/user\/iwellguard","https:\/\/jobs.lajobsportal.org\/profiles\/8380803-iwell-guard","https:\/\/md.chaosdorf.de\/s\/jfbe5SBdJD","https:\/\/www.lingvolive.com\/en-us\/profile\/9ecaeaca-ce11-4e51-9e71-01d55e2bff36\/translations","https:\/\/www.fitday.com\/fitness\/forums\/members\/iwellguard.html","https:\/\/www.mymeetbook.com\/iwellguard","https:\/\/pxhere.com\/en\/photographer-me\/5040798","https:\/\/disqus.com\/by\/iwellguard\/about\/","https:\/\/pastelink.net\/hjwciqwq","https:\/\/pubhtml5.com\/homepage\/scjhn\/","https:\/\/www.bitchute.com\/channel\/2O2eOKzNqujT","https:\/\/audiomack.com\/iwellguard"]},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/#\/schema\/person\/ee2a27f1cac3406c7c6fb5820cb7349f","name":"Ralf Ittermann","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/073c0153e350a5005b68eb752b445fea71f6b24a26da9449ad7e155e6b446c9d?s=96&d=mm&r=g","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/073c0153e350a5005b68eb752b445fea71f6b24a26da9449ad7e155e6b446c9d?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/073c0153e350a5005b68eb752b445fea71f6b24a26da9449ad7e155e6b446c9d?s=96&d=mm&r=g","caption":"Ralf Ittermann"},"givenName":"Ralf","familyName":"Ittermann","jobTitle":"Gesch\u00e4ftsf\u00fchrer und redaktioneller Verantwortlicher","url":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/author\/claude\/","description":"Ralf Ittermann ist Gesch\u00e4ftsf\u00fchrer der Ittermann electronic GmbH und redaktioneller Verantwortlicher des iWell-Guard-Lexikons. Er verbindet langj\u00e4hrige Erfahrung in der Pr\u00e4zisionsfertigung mit medialer Praxis und religionsgeschichtlicher Quellenarbeit.","worksFor":{"@type":"Organization","name":"Ittermann electronic GmbH","url":"https:\/\/ittermann.de\/","address":{"@type":"PostalAddress","streetAddress":"K\u00f6hlergasse 16-18","postalCode":"99842","addressLocality":"Ruhla","addressCountry":"DE"}},"knowsAbout":["Religionsgeschichte","Mythologie","Mediale Praxis","Energetische Diagnostik","Schutzpraxis","Volksglauben","Westliche Esoterik"]},{"@type":"Article","@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/ares\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/ares\/"},"author":{"name":"Ralf Ittermann","@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/#\/schema\/person\/ee2a27f1cac3406c7c6fb5820cb7349f"},"headline":"Ares","datePublished":"2026-09-03T09:18:31+00:00","dateModified":"2026-09-03T09:46:55+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/ares\/"},"publisher":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/#organization"},"image":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/ares\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/goetter_griechenland_ares.webp","inLanguage":"nb-NO","description":"Ares er den greske guden for krig og den utemmede kampen. S\u00f8nn av Zevs og Hera, elsker av Afrodite. Mytologi og kult."}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/141264","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=141264"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/141264\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2981"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=141264"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=141264"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}