{"id":141260,"date":"2026-09-03T09:18:28","date_gmt":"2026-09-03T09:18:28","guid":{"rendered":"https:\/\/iwell-guard.com\/?page_id=141260"},"modified":"2026-09-03T09:46:44","modified_gmt":"2026-09-03T09:46:44","slug":"hera","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/hera\/","title":{"rendered":"Hera"},"content":{"rendered":"\t\t<div data-elementor-type=\"wp-page\" data-elementor-id=\"141260\" class=\"elementor elementor-141260 elementor-2975 elementor-bc-flex-widget\" data-elementor-post-type=\"page\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-02c38e4 e-flex e-con-boxed e-con e-parent\" data-id=\"02c38e4\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\" data-settings=\"{&quot;background_background&quot;:&quot;classic&quot;}\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"e-con-inner\">\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-bd34ca0 e-flex e-con-boxed e-con e-child\" data-id=\"bd34ca0\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"e-con-inner\">\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-95d8c55 e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"95d8c55\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-fc0d859 elementor-widget elementor-widget-heading\" data-id=\"fc0d859\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"heading.default\">\n\t\t\t\t\t<h1 class=\"elementor-heading-title elementor-size-default\">Hera, gudinnen for ekteskap og dronning av Olympen<\/h1>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-233b87c elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"233b87c\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p>Hera regnes i det greske <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Den samlede mengden av guder i en religion eller kultur.\" tabindex=\"0\">pantheon<\/span> som en av de tolv store olympiske gudene, og hun regnes som Zeus&#8217; s\u00f8ster og hustru. Hun personifiserer det rettmessige ekteskapet, det ekteskapelige b\u00e5ndet og dronningens suverenitet. I den hesiodiske \u00abTheogonie\u00bb kalles hun datter av Kronos og Rhea, noe som gj\u00f8r henne til en del av olympiernes eldste generasjon.<\/p><p>Tilnavnet hennes \u00abteleia\u00bb, \u00abden fullendte\u00bb, omtaler henne som skytshelgen for det fullbyrdede ekteskapet. I den argivske <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Den samlede mengden av religi\u00f8se tilbedelseshandlinger for en gudom eller hellig skikkelse.\" tabindex=\"0\">kulten<\/span> trer hun frem som \u00abArgeia\u00bb, den argivske.<\/p><p>Utover det homeriske eposet er Hera synlig i en rekke lokale kulter, fra Argos og Samos til Olympia og Magna Graecia. Kultpraksisen der peker mot en selvstendig byherskerinne som f\u00f8rst i en senere fase ble den olympiske hustruen.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-d4b5642 e-con-full e-flex e-con e-parent\" data-id=\"d4b5642\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-f5fd9db elementor-widget elementor-widget-html\" data-id=\"f5fd9db\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"html.default\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"iwg-pill-row\"><span class=\"iwg-klasse-badge\" tabindex=\"0\" data-tooltip=\"Gud \/ gudinne: Personifisert h\u00f8yeste makt i en kulturs pantheon, med klare ansvarsomr\u00e5der \u2014 naturkrefter, skjebne, krig, fruktbarhet. Tilbedt gjennom kulter, offer og tempelinstitusjoner.\">Gud<\/span><a href=\"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/grekenland\/\" class=\"iwg-kultur-badge\" tabindex=\"0\" data-tooltip=\"Religion og mytologi i det antikke Grekenland fra mykensk tid til senantikken.\">Grekenland<\/a><\/div>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-283b43a e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"283b43a\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-0d4e971 elementor-toc--minimized-on-tablet elementor-widget elementor-widget-table-of-contents\" data-id=\"0d4e971\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-settings=\"{&quot;exclude_headings_by_selector&quot;:[],&quot;no_headings_message&quot;:&quot;Det ble ikke funnet noen overskrifter p\\u00e5 denne siden.&quot;,&quot;headings_by_tags&quot;:[&quot;h2&quot;,&quot;h3&quot;],&quot;marker_view&quot;:&quot;bullets&quot;,&quot;icon&quot;:{&quot;value&quot;:&quot;fas fa-circle&quot;,&quot;library&quot;:&quot;fa-solid&quot;,&quot;rendered_tag&quot;:&quot;&lt;svg class=\\&quot;e-font-icon-svg e-fas-circle\\&quot; viewBox=\\&quot;0 0 512 512\\&quot; xmlns=\\&quot;http:\\\/\\\/www.w3.org\\\/2000\\\/svg\\&quot;&gt;&lt;path d=\\&quot;M256 8C119 8 8 119 8 256s111 248 248 248 248-111 248-248S393 8 256 8z\\&quot;&gt;&lt;\\\/path&gt;&lt;\\\/svg&gt;&quot;},&quot;minimize_box&quot;:&quot;yes&quot;,&quot;minimized_on&quot;:&quot;tablet&quot;,&quot;hierarchical_view&quot;:&quot;yes&quot;,&quot;min_height&quot;:{&quot;unit&quot;:&quot;px&quot;,&quot;size&quot;:&quot;&quot;,&quot;sizes&quot;:[]},&quot;min_height_tablet&quot;:{&quot;unit&quot;:&quot;px&quot;,&quot;size&quot;:&quot;&quot;,&quot;sizes&quot;:[]},&quot;min_height_mobile&quot;:{&quot;unit&quot;:&quot;px&quot;,&quot;size&quot;:&quot;&quot;,&quot;sizes&quot;:[]}}\" data-widget_type=\"table-of-contents.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-toc__header\">\n\t\t\t\t\t\t<h2 class=\"elementor-toc__header-title\">\n\t\t\t\tInnholdsfortegnelse\t\t\t<\/h2>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-toc__toggle-button elementor-toc__toggle-button--expand\" role=\"button\" tabindex=\"0\" aria-controls=\"elementor-toc__0d4e971\" aria-expanded=\"true\" aria-label=\"Open table of contents\"><svg aria-hidden=\"true\" class=\"e-font-icon-svg e-fas-chevron-down\" viewBox=\"0 0 448 512\" xmlns=\"http:\/\/www.w3.org\/2000\/svg\"><path d=\"M207.029 381.476L12.686 187.132c-9.373-9.373-9.373-24.569 0-33.941l22.667-22.667c9.357-9.357 24.522-9.375 33.901-.04L224 284.505l154.745-154.021c9.379-9.335 24.544-9.317 33.901.04l22.667 22.667c9.373 9.373 9.373 24.569 0 33.941L240.971 381.476c-9.373 9.372-24.569 9.372-33.942 0z\"><\/path><\/svg><\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-toc__toggle-button elementor-toc__toggle-button--collapse\" role=\"button\" tabindex=\"0\" aria-controls=\"elementor-toc__0d4e971\" aria-expanded=\"true\" aria-label=\"Close table of contents\"><svg aria-hidden=\"true\" class=\"e-font-icon-svg e-fas-chevron-up\" viewBox=\"0 0 448 512\" xmlns=\"http:\/\/www.w3.org\/2000\/svg\"><path d=\"M240.971 130.524l194.343 194.343c9.373 9.373 9.373 24.569 0 33.941l-22.667 22.667c-9.357 9.357-24.522 9.375-33.901.04L224 227.495 69.255 381.516c-9.379 9.335-24.544 9.317-33.901-.04l-22.667-22.667c-9.373-9.373-9.373-24.569 0-33.941L207.03 130.525c9.372-9.373 24.568-9.373 33.941-.001z\"><\/path><\/svg><\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div id=\"elementor-toc__0d4e971\" class=\"elementor-toc__body\">\n\t\t\t<div class=\"elementor-toc__spinner-container\">\n\t\t\t\t<svg class=\"elementor-toc__spinner eicon-animation-spin e-font-icon-svg e-eicon-loading\" aria-hidden=\"true\" viewBox=\"0 0 1000 1000\" xmlns=\"http:\/\/www.w3.org\/2000\/svg\"><path d=\"M500 975V858C696 858 858 696 858 500S696 142 500 142 142 304 142 500H25C25 237 238 25 500 25S975 237 975 500 763 975 500 975Z\"><\/path><\/svg>\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-03277b6 e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"03277b6\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-dcfe2b5 iwg-hero-image elementor-widget elementor-widget-image\" data-id=\"dcfe2b5\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"image.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" width=\"683\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/goetter_griechenland_hera-683x1024.webp\" class=\"attachment-large size-large wp-image-142967\" alt=\"Hera \u2013 guder fra den greske tradisjonen, historisk-illustrativ\" srcset=\"https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/goetter_griechenland_hera-683x1024.webp 683w, https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/goetter_griechenland_hera-200x300.webp 200w, https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/goetter_griechenland_hera-768x1152.webp 768w, https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/goetter_griechenland_hera.webp 1024w\" sizes=\"(max-width: 683px) 100vw, 683px\" \/>\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-2f53819 e-con-boxed e-flex e-con e-parent\" data-id=\"2f53819\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"e-con-inner\">\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-dc837e9 e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"dc837e9\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-8136194 elementor-widget elementor-widget-heading\" data-id=\"8136194\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"heading.default\">\n\t\t\t\t\t<h2 class=\"elementor-heading-title elementor-size-default\">Myte og stamtre<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-1babf69 elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"1babf69\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p>Hesiod plasserer Hera i \u00abTheogonie\u00bb (vers 453 til 458) i den andre generasjonen av gudommelige vesener: Hun er datter av titanene Kronos og Rhea, og s\u00f8ster til Hestia, Demeter, Hades, Poseidon og Zeus.<\/p><p>Etter styrtefortellingen blir hun, som sine s\u00f8sken, oppslukt av Kronos og senere frigitt igjen ved hjelp av brekkmiddelet Rhea gir ham. Pausanias nevner en arkadisk tradisjon der hun som barn vokste opp ved elven Asterion n\u00e6r Argos, oppfostret av dennes tre d\u00f8tre Euboia, Prosymna og Akraia, som senere ble tilbedt som kildenymfer i helligdommen.<\/p>\n<p>Forbindelsen med Zeus tolkes i Theogonie som hieros gamos, en hellig bryllupsfeiring som kosmologisk grunnlegger kongemakten p\u00e5 Olympen. Fra dette ekteskapet stammer, if\u00f8lge Hesiod, Ares, Hebe og Eileithyia. Hefaistos blir, avhengig av kilde, f\u00f8dt av Hera alene, som et trassig svar p\u00e5 Athenes partenogenetiske f\u00f8dsel fra Zeus&#8217; hode.<\/p><p>Hos Homer virker slektstavlene mer stabile, men <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Et gjentakende innholdselement i kunst eller fortelling.\" tabindex=\"0\">motivet<\/span> med Heras selvstendige moderskap forblir et tilbakevendende element i mytene om henne. En sen hellenistisk tradisjon, gjengitt hos Diodor (V, 72), nevner Argos selv som f\u00f8dested og gj\u00f8r Temenos, s\u00f8nn av Pelasgos, til den f\u00f8rste som ordnet hennes ritualer.<\/p>\n<p>Bemerkelsesverdige er hentydningene til en f\u00f8rgresk selvstendighet: Walter Burkert har i \u00abGriechische Religion der archaischen und klassischen Epoche\u00bb p\u00e5pekt at Heras kultsentre i Argos, p\u00e5 Samos og i Perachora synes eldre enn den fullt utviklede olympiske ordenen.<\/p><p>Funn av mykenske line\u00e6r B-tavler fra Pylos og Theben bekrefter under navnet \u00abe-ra\u00bb en mottaker av offer allerede i det trettende \u00e5rhundre f\u00f8r v\u00e5r tidsregning. Gudinnen b\u00e6rer dermed trekk av en selvstendig byherskerinne som f\u00f8rst sekund\u00e6rt ble innlemmet i det homeriske systemet som Zeus&#8217; hustru.<\/p>\n<p>Genealogisk virker Hera gjennom sine barn langt inn i <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"En overlevert fortelling om guder, opphav og verdens ordning.\" tabindex=\"0\">myten<\/span>. Ares blir far til Eros (i en av de konkurrerende tradisjonene), samt til Phobos og Deimos; Hebe gifter seg etter Herakles&#8217; apoteose med den opph\u00f8yde heroen; Eileithyia blir en uunnv\u00e6rlig f\u00f8lgesvenn ved hver f\u00f8dsel.<\/p><p>Denne linjen viser Hera mindre som en kosmologisk urmor enn som grunnlegger av sosiale institusjoner: ekteskap, f\u00f8dsel, ungdom.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-3f74f07 e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"3f74f07\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-768fc0b elementor-widget elementor-widget-heading\" data-id=\"768fc0b\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"heading.default\">\n\t\t\t\t\t<h2 class=\"elementor-heading-title elementor-size-default\">Symboler, ikonografi og attributter<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-465c0ec elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"465c0ec\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p>Heras klassiske attributt er diademet eller stephanen, en h\u00f8y, ofte t\u00e5rnlignende krone som markerer hennes kongelige rang. Ofte holder hun septeret, og noen ganger sk\u00e5len (phiale) til offerdrikken.<\/p><p>P\u00e5fuglen, som i romertiden ble fast forbundet med henne, dukker f\u00f8rst opp sent i den greske billedtradisjonen; i arkaisk tid dominerer heller gj\u00f8ken og kua. Forbindelsen med p\u00e5fuglen g\u00e5r tilbake til Ovid (Metamorphosen I, 722 til 723), som lar de hundre \u00f8ynene til den drepte Argos gjenoppst\u00e5 p\u00e5 fuglens fj\u00e6r.<\/p>\n<p>Tilnavnet \u00abboopis\u00bb, \u00abku\u00f8yd\u00bb, er et fast homerisk epitet og viser til en gammel forbindelse til storfe. Heinrich Schliemann og senere forskergenerasjoner har i de argivske funnene funnet idoler som er tolket som bukrania (oksehodeskaller), noe som underbygger Heras n\u00e6rhet til hornfe.<\/p><p>Gj\u00f8ken spiller en rolle i bryllupsmyten: Zeus skal ha forvandlet seg til en frossen gj\u00f8k som Hera tok til seg, hvorp\u00e5 guden avsl\u00f8rte seg og fridde til henne. Pausanias (II, 17, 4) bekrefter denne varianten som en argivsk lokaltradisjon.<\/p>\n<p>I den klassiske vasemaleriet b\u00e6rer Hera en lang, beltet peplos, samt sl\u00f8r og noen ganger granatepler som symbol p\u00e5 ekteskapets og fruktbarhetens frukt.<\/p><p>Polyklet skapte for Heraion i Argos en krysselefantin kultstatue som Pausanias beskriver: hun skal ha b\u00e5ret en krans med Charitene og Horene, granateplet i den ene h\u00e5nden og septeret med en gj\u00f8k p\u00e5 toppen i den andre.<\/p><p>Statuen ble regnet som et av Polyklets hovedverk, p\u00e5 linje med hans Doryphoros, og formet bildet av den modne, tronende gudinnen i flere \u00e5rhundrer.<\/p>\n<p>Mindre kjente gaver er lygos-busken (munkepepper), som ved den samiske Tonaia ble viklet om hennes <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Billedlig fremstilling av en gudom som blir tilbedt i tempel eller helligdom.\" tabindex=\"0\">kultbilde<\/span>, samt granateplet. Sistnevnte forbinder Hera med Persefone og viser til fruktens dobbelte funksjon som <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Et tegn som representerer en forestilling eller betydning.\" tabindex=\"0\">symbol<\/span> p\u00e5 ekteskapelig fruktbarhet og underjordisk binding.<\/p><p>Den ikonografiske grensen mellom Hera og Demeter forblir uklar i arkaiske fremstillinger, noe som st\u00f8tter tesen om en opprinnelig beslektet vegetasjons- og bygudinne.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-f74891a e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"f74891a\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-2223a90 elementor-widget elementor-widget-heading\" data-id=\"2223a90\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"heading.default\">\n\t\t\t\t\t<h2 class=\"elementor-heading-title elementor-size-default\">Kult og tilbedelse<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-830b952 elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"830b952\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p>Heraion-<span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Summen av religi\u00f8se \u00e6resbevisninger for en guddom eller hellig skikkelse.\" tabindex=\"0\">kulten<\/span> deler seg i flere store linjer. I Argos ble Hera regnet som byens gudinne: Heraion mellom Mykene og Argos var det sentrale <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Et hellig sted viet til dyrkelsen av en guddom.\" tabindex=\"0\">helligdommen<\/span> i Argolis, med eget presteembete og en flerdagers fest, Heraia. Under disse leikene ble det ofret hekatomber, noe som er grunnen til at Heraia ogs\u00e5 ble kalt \u00abHekatombaia\u00bb.<\/p><p>Til kultordningen h\u00f8rte et vognl\u00f8p der vinneren fikk en bronseskjold som \u00e6resgave, samt en h\u00f8ytidelig prosesjon der prestinnen ble f\u00f8rt p\u00e5 en vogn trukket av hvite okser, beskrevet i episoden om Kleobis og Biton hos Herodot (I, 31).<\/p>\n<p>P\u00e5 Samos l\u00e5 det joniske Heraion, hvis tempelbygg fikk enorme dimensjoner p\u00e5 500-tallet f\u00f8r v\u00e5r tidsregning. Herodot beskriver <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Et hellig sted viet til dyrkelsen av en guddom.\" tabindex=\"0\">helligdommen<\/span> som en av de st\u00f8rste i Hellas (Herodot III, 60).<\/p><p>Det sentrale <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"En fastsatt rekke symbolske handlinger med religi\u00f8s eller kulturell betydning.\" tabindex=\"0\">ritualet<\/span> var Tonaia: <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Et billedlig fremstilt gudebilde som dyrkes i et tempel eller en helligdom.\" tabindex=\"0\">Kultbildet<\/span> ble om natten b\u00e5ret ned til stranden, viklet inn i lygos-greiner og vasket, noe som tolkes som en fornyelse av den jomfruelige Hera og en symbolsk tilbakevending til tilstanden f\u00f8r ekteskapet. <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"En overlevert fortelling om guder, opphav og verdens orden.\" tabindex=\"0\">Myten<\/span> forklarte <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"En fastlagt, tilbakevendende religi\u00f8s handling.\" tabindex=\"0\">riten<\/span> som et minne om karisk sj\u00f8r\u00f8veres fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 stjele <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Et billedlig fremstilt gudebilde som dyrkes i et tempel eller en helligdom.\" tabindex=\"0\">kultbildet<\/span>.<\/p>\n<p>I Olympia sto Hera-tempelet eldre enn Zevs-tempelet; her ble Heraia feiret, et l\u00f8p for ugifte jenter i tre aldersklasser over fem sjettedeler av stadionets lengde, beskrevet av Pausanias (V, 16). Seksten matronae, valgt ut blant de eliske fylene, vevde peplos-kappen til gudinnen.<\/p><p>I Perachora ved Korint vitner <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Et hellig sted viet til dyrkelsen av en guddom.\" tabindex=\"0\">helligdommen<\/span> til Hera Akraia og Limenia, den \u00absteinete\u00bb og \u00abhavnetilknyttede\u00bb Hera, om en tidlig sj\u00f8kult knyttet til sj\u00f8fart; tusenvis av offergaver, deriblant f\u00f8nikiske skarab\u00e9er, viser havnekultens betydning p\u00e5 600- og 500-tallet f\u00f8r v\u00e5r tidsregning.<\/p>\n<p>En egen linje utgj\u00f8r bryllupskulten. I Plataiai feiret boiotierne \u00abDaidala\u00bb, der et <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Et billedlig fremstilt gudebilde som dyrkes i et tempel eller en helligdom.\" tabindex=\"0\">kultbilde<\/span> i tre ble pyntet som brud, b\u00e5ret i triumftog opp til fjellet Kithairon og til slutt brent.<\/p><p>Pausanias (IX, 3) forklarer festen som en forsoningsfest mellom Zevs og Hera, som hadde trukket seg tilbake etter en krangel. Slike riter viser Hera som en personifikasjon av en syklisk gjentatt ekteskapsinng\u00e5else, der adskillelse og gjenforening b\u00e6rer kosmisk betydning.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-34db45c e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"34db45c\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-56068f1 elementor-widget elementor-widget-heading\" data-id=\"56068f1\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"heading.default\">\n\t\t\t\t\t<h2 class=\"elementor-heading-title elementor-size-default\">Viktige helligdommer og templer<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-896894f elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"896894f\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p>Det argivske Heraion ligger omtrent \u00e5tte kilometer nord\u00f8st for Argos p\u00e5 en terrasse ved berget Euboia. Det arkaiske <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"En bygning som er dedikert til tilbedelse av en eller flere gudommer.\" tabindex=\"0\">tempelet<\/span> fra det sjuende \u00e5rhundre brant ned i 423 f\u00f8r v\u00e5r tidsregning, som Thukydides (IV, 133) noterer; den klassiske etterf\u00f8lgerbygningen ble oppf\u00f8rt under arkitekten Eupolemos.<\/p><p>Her ble det if\u00f8lge senere tradisjon tellet argivske \u00e5r etter Hera-presteinnene; Thukydides daterer med presteinnen Chrysis en hendelse fra den peloponnesiske krigen.<\/p>\n<p>Det samiske Heraion ved Ireon utviklet seg fra det \u00e5ttende \u00e5rhundre til et panhellensk tiltrekningspunkt. Det tredje <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"En bygning som er dedikert til tilbedelse av en eller flere gudommer.\" tabindex=\"0\">tempelet<\/span>, tegnet av Rhoikos og Theodoros, var en dipteros med over hundre s\u00f8yler.<\/p><p>Funnene spenner fra egyptiske bronser til nordsyriske elfenbenarbeider og viser helligdommens vidstrakte forbindelsesnettverk. Polykrates lot oppf\u00f8re en etterf\u00f8lgerbygning som if\u00f8lge Herodot skal ha v\u00e6rt det st\u00f8rste greske <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"En bygning som er dedikert til tilbedelse av en eller flere gudommer.\" tabindex=\"0\">tempelet<\/span> i sin tid, men det ble aldri fullf\u00f8rt.<\/p>\n<p>Andre betydningsfulle steder er Heraion ved Foce del Sele n\u00e6r Paestum i Lukania, tempelfundamentet til Hera Lakinia ved Kroton i Kalabria (Strabon VI, 1, 11) samt Hera-tempelet i den olympiske <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"En hellig lund som ble brukt som kultsted.\" tabindex=\"0\">lunden<\/span> (Heraion i Olympia), der Hermes av Praxiteles if\u00f8lge Pausanias var oppstilt.<\/p><p>Ogs\u00e5 det andre <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"En bygning som er dedikert til tilbedelse av en eller flere gudommer.\" tabindex=\"0\">tempelet<\/span> i Paestum, som p\u00e5 1800-tallet ble kalt \u00abPoseidontempelet\u00bb, anses i dag hovedsakelig for \u00e5 v\u00e6re et Hera-tempel. Heraion Lakinion var samlingssted for de italiotiske grekerne og senter for en forbund som besto helt inn i romersk tid.<\/p>\n<p>Til de mindre kjente helligdommene h\u00f8rer Heraion i Tiryns, som ble oppf\u00f8rt p\u00e5 ruinene av det tidligere megaron etter at den mykenske borgen var \u00f8delagt, Heraion i Korint og Heraion i Mantineia. Kontinuiteten ved disse stedene mellom mykensk og arkaisk tid er et av de viktigste argumentene for et forgresk lag i Hera-kulten.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-6cfea5c e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"6cfea5c\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-397f5f0 elementor-widget elementor-widget-heading\" data-id=\"397f5f0\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"heading.default\">\n\t\t\t\t\t<h2 class=\"elementor-heading-title elementor-size-default\">Mytefortellinger<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-7eb4199 elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"7eb4199\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p>Tre fortellingskretser preger Heras mytiske skikkelse. Den f\u00f8rste er forf\u00f8lgelsen av Zeus&#8217; elskerinner og uekte barn. Hos Apollodoros (Bibliotheke II, 4, 8) sender Hera to slanger for \u00e5 drepe spedbarnet Herakles i vuggen; barnet kveler dem.<\/p><p>Senere sl\u00e5r hun ham med vanvidd, slik at han dreper sine egne barn, noe som blir foranledningen til de tolv arbeidene.<\/p><p>Hos Io forvandler Zeus sin elskede til en ku, som Hera ber om \u00e5 f\u00e5 og lar bevokte av Argos Panoptes.<\/p><p>Etter at Hermes dreper Argos, forf\u00f8lger en klegg sendt av Hera Io gjennom verden helt til Egypt, hvor hun f\u00e5r tilbake sin menneskelige skikkelse; Aiskylos gj\u00f8r denne vandringen i \u00abDen lenkede Prometevs\u00bb til en forutanelse om Herakles&#8217; genealogi.<\/p>\n<p>Den andre kretsen omhandler f\u00f8dselsdramaene. Hera forsinker etter Homer (Iliaden XIX, 95 til 133) f\u00f8dselen av Herakles ved \u00e5 holde Eileithyia tilbake, slik at Eurystheus kommer til verden f\u00f8rst og dermed f\u00e5r f\u00f8rstef\u00f8dselsretten.<\/p><p>I striden om Leto stenger Hera Zeus&#8217; gravide elskede ute fra fast grunn; Delos, en flytende \u00f8y, blir f\u00f8destedet for Apollon og Artemis. Ogs\u00e5 forvandlingen av Kallisto til en bj\u00f8rn, gjengitt hos Ovid (Metamorfoser II, 466 til 495), tilskrives i noen varianter Hera.<\/p>\n<p>Den tredje kretsen skildrer Hera som en handlende dronning i den trojanske krigen. I \u00abBedraget av Zeus\u00bb (Iliaden XIV, 153 til 360) forf\u00f8rer hun sin gemal p\u00e5 Idas topp med Afrodites belte for \u00e5 skaffe akaierne fordeler.<\/p><p>Denne scenen anses som et av de eldste eksemplene p\u00e5 kvinnelig listemakt i europeisk litteratur. I krigens forhistorie er hun etter Paris&#8217; dom Trojas mest bitre fiende: Paris hadde gitt Eris&#8217; gyldne eple til Afrodite, ikke til Hera, som hadde lovet ham kongemakt og krigerisk \u00e6re.<\/p>\n<p>En fjerde, mindre kjent episode er oppr\u00f8ret p\u00e5 Olympen: Hos Homer (Iliaden I, 396 til 406) forteller Akilles at Hera, Poseidon og Athene en gang hadde bundet Zeus, til Tetis kalte den hundrearmede Briareos til hjelp, som befridde gudefaren.<\/p><p>Denne episoden viser Hera som lederen for en adelsfraksjon mot gemalens monarkiske krav og underbygger hennes stilling som selvstendig handlende suveren.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-c041306 e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"c041306\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-93398f8 elementor-widget elementor-widget-heading\" data-id=\"93398f8\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"heading.default\">\n\t\t\t\t\t<h2 class=\"elementor-heading-title elementor-size-default\">Relasjoner i pantheonet<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-e2a0c61 elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"e2a0c61\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p>Spenningen mellom Hera og Zeus g\u00e5r gjennom hele det homeriske eposet. Den er ikke bare sjalusi, men uttrykk for to konkurrerende suverenitetskrav: Zeus som olympisk overhode, Hera som rettmessig dronning.<\/p><p>Hos Pindar og i tragediene fremst\u00e5r hun som en ubestikkelig garant for ekteskapsretten. Den ofte gjentatte forsoningen mellom de to gudene, for eksempel i \u00abDaidala\u00bb-<span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"En overlevert fortelling om guder, opphav og verdens orden.\" tabindex=\"0\">myten<\/span> fra Plataiai, kan leses som en rituell gjenskaping av en kosmisk ekteskapsinng\u00e5else som m\u00e5 fornyes hvert \u00e5r.<\/p>\n<p>Med Athene og Poseidon deler hun nederlaget i striden om Argos: Pausanias overleverer at flodgudene Inachos, Kephisos og Asterion avgjorde saken i Heras fav\u00f8r, hvorp\u00e5 Poseidon lot flodene t\u00f8rke ut.<\/p><p>Med Afrodite har hun et ambivalent forhold: Hera l\u00e5ner hennes belte, men avviser den erotiske forf\u00f8relsens vesen som prinsipp. Den skarpe skillelinjen mellom ekteskapelig forbindelse (Hera) og fri erotikk (Afrodite) er en av de grunnleggende polaritetene i det greske gudekollegiet.<\/p>\n<p>Hefaistos, i noen tradisjoner hennes s\u00f8nn, smir i en variant en gylden trone som fanger moren, til Dionysos f\u00e5r den drukne smedguden med tilbake og overtaler ham til \u00e5 befri henne.<\/p><p>Forholdet til Herakles, s\u00f8nn av Alkmene, forblir pantheonets mest markante fiendskap; f\u00f8rst etter hans apoteose forsones de, og Hebe, Heras datter, blir hans olympiske gemalinne. Til Iris, gudenes budbringer, har hun et p\u00e5fallende n\u00e6rt herskerinne-tjener-forhold: Iris utf\u00f8rer Heras oppdrag som regel uten omveien via Zeus.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-0bc498a e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"0bc498a\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-db984cd elementor-widget elementor-widget-heading\" data-id=\"db984cd\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"heading.default\">\n\t\t\t\t\t<h2 class=\"elementor-heading-title elementor-size-default\">Rezepsjon<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-d85d2c9 elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"d85d2c9\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p>I romersk religion identifiseres Hera med Juno, som i Roma ble dyrket som en del av den kapitolinske triaden med Jupiter og Minerva. Junos tilnavn som Lucina (f\u00f8dselshjelperen), Moneta (varsleren) og Regina overf\u00f8rer funksjoner fra den greske Hera til den latinske konteksten, men legger til nye statskultiske aspekter.<\/p><p>Vergils \u00abAeneiden\u00bb gj\u00f8r Juno til hovedantagonist for den trojanske migrasjonen til Italia og dermed til motstander av grunnleggelsen av den romerske staten, f\u00f8r hun til slutt blir forsonet (Aeneiden XII, 791 til 842).<\/p>\n<p>Middelalderen kjente Hera f\u00f8rst og fremst gjennom Ovid-mottakelsen. I \u00abOvide moralis\u00e9\u00bb og i Boccaccios mytografiske h\u00e5ndb\u00f8ker fremst\u00e5r hun som en allegorisk figur, ofte redusert til sjalusi.<\/p><p>Renessansen bringer med Botticellis og Raffaels verk en gjenoppdagelse av den antikke <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"L\u00e6ren om bildeinnhold og deres betydning.\" tabindex=\"0\">ikonografien<\/span>; Annibale Carraccis galleri i Palazzo Farnese viser Junos triumfvogn med p\u00e5fugltrekk. Rubens malte flere versjoner av \u00abJunos ed\u00bb og striden om det gyldne eplet.<\/p>\n<p>I det nittende og tjuende \u00e5rhundre konsentrerer den vitenskapelige mottakelsen seg om sp\u00f8rsm\u00e5let om en egeisk forform av Hera. Martin Persson Nilsson s\u00e5 i henne en gjenspeiling av minoiske bygudinner; Karl Ker\u00e9nyi tolket Hera som en personifisert fullbyrdelse av den kvinnelige livssyklusen fra jomfru, hustru og enke, noe som kan avleses av tilnavnene Pais, Teleia og Chera.<\/p><p>I moderne religionssammenligning tjener Hera som paradigme for en suveren ekteherskerinne i motsetning til den erotiske kj\u00e6rlighetsgudinnen. Feministisk myteforskning har siden 1980-tallet lest Hera p\u00e5 nytt som en kompleks kvinnelig maktfigur, som i de litter\u00e6re kildene ofte ble redusert til bifigurer.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-930558b e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"930558b\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-58bd161 elementor-widget elementor-widget-heading\" data-id=\"58bd161\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"heading.default\">\n\t\t\t\t\t<h2 class=\"elementor-heading-title elementor-size-default\">Religionsvitenskapelig plassering<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-cc260ed elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"cc260ed\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p>Fra et indoeuropeisk perspektiv er Heras forbindelse med Zevs sannsynligvis det yngre laget; en indoeuropeisk etymologi for navnet hennes er omstridt. Man har foresl\u00e5tt avledninger fra \u00abhora\u00bb (\u00e5rstid, den rette tid), noe som ville gj\u00f8re Hera til en personifikasjon av den modne, gifteklare tid.<\/p><p>Andre forfattere, blant dem Robert Beekes, anser en foregresk, muligens egeisk opprinnelse som mer plausibel. Det mykenske belegget \u00abe-ra\u00bb bekrefter riktignok navnets eksistens, men gir ikke sikkert grunnlag for \u00e5 slutte noe om den opprinnelige funksjonen.<\/p>\n<p>I sammenligning med det gammelorientalske materialet er det p\u00e5fallende paralleller til den sumeriske Inanna eller den hettittiske Hebat, som ogs\u00e5 fremtrer som byherskerinner og hustruer til v\u00e6rguden.<\/p><p>Likevel skiller Hera seg fra disse ved sin strenge forankring i det lovformelige ekteskapet; hun er ikke en kj\u00e6rlighetsgudinne, men en forbundsgudinne. Den egeiske forhistorien har muligens hatt en selvstendig bygudinne som ble integrert i det olympiske systemet i forbindelse med den greske innvandringen.<\/p>\n<p>Burkert plasserer Hera innenfor rammen av \u00abpolis-religionen\u00bb: Hun er prim\u00e6rt beskytterinne for et politisk fellesskap, sekund\u00e6rt kosmisk hustru. Den eldre forskningen til Wilamowitz-Moellendorff s\u00e5 i Hera et belegg for sammensmeltningen av lokale kulttradisjoner til en panhellensk figur, noe som fortsatt gjelder som grunnmodell i dag.<\/p><p>Nyere arbeider av Joan Breton Connelly om prestinnenes rolle fremhever den institusjonelle stillingen til Hera-presteembetet, som i Argos fungerte som dateringsinstans og dermed hadde en politisk dimensjon som mangler i sammenlignbar form ved mannlige gudekulter.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-f79547f e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"f79547f\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-991ff3e elementor-widget elementor-widget-heading\" data-id=\"991ff3e\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"heading.default\">\n\t\t\t\t\t<h2 class=\"elementor-heading-title elementor-size-default\">Kilder<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-4929a8b elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"4929a8b\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<div data-nosnippet=\"true\"><p>Hesiod, \u00abTheogonien\u00bb, vers 453 til 506 og 921 til 929. Homer, \u00abIliaden\u00bb, s\u00e6rlig bok I, IV, XIV og XIX. Apollodor, \u00abBibliotheke\u00bb, I, 1 til 4 og II, 4, 8. Pausanias, \u00abBeskrivelse av Hellas\u00bb, II, 17 (Heraion i Argos), V, 16 (Olympia) og IX, 3 (Plataiai-Daidala).<\/p><p>Herodot, \u00abHistorier\u00bb, I, 31 og III, 60. Thukydides, \u00abHistorien om den peloponnesiske krig\u00bb, IV, 133. Ovid, \u00abMetamorfoser\u00bb, s\u00e6rlig bok I (Io) og II (Kallisto).<\/p><p>Vergil, \u00abAeneiden\u00bb, s\u00e6rlig bok I og XII. Walter Burkert, \u00abGriechische Religion der archaischen und klassischen Epoche\u00bb, Stuttgart 1977. Karl Ker\u00e9nyi, \u00abZeus und Hera. Urbild des Vaters, des Gatten und der Frau\u00bb, Leiden 1972. Martin P. Nilsson, \u00abGeschichte der griechischen Religion\u00bb, M\u00fcnchen 1955.<\/p>\n\n<\/div>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-b31c44f e-con-full e-flex e-con e-child\" data-id=\"b31c44f\" data-element_type=\"container\" data-e-type=\"container\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-889c41b elementor-widget elementor-widget-heading\" data-id=\"889c41b\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"heading.default\">\n\t\t\t\t\t<h2 class=\"elementor-heading-title elementor-size-default\">Vanlige sp\u00f8rsm\u00e5l om Hera<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-d3a2d8b elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"d3a2d8b\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<h3 class=\"wp-block-heading\">Hvem er Hera i den greske <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Helheten av overleverte gudefortellinger i en kultur.\" tabindex=\"0\">mytologien<\/span>?<\/h3>\n\n\n\n<p>Hera er i den greske <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Helheten av overleverte gudefortellinger i en kultur.\" tabindex=\"0\">mytologien<\/span> gudenes dronning, s\u00f8ster og hustru til Zevs, en av de tolv olympiske gudene. Hun er ekteskapets, familiens og f\u00f8dselens gudinne, og anses som beskytter av gifte kvinner.<\/p><p>Hera fremstilles som en verdig, majestetisk skikkelse, ofte med diadem og septer; hennes hellige dyr er p\u00e5fuglen. Hennes romerske motstykke er Juno, som m\u00e5neden juni er oppkalt etter.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Hvorfor anses Hera i mytene som sjalu?<\/h3>\n\n\n\n<p>Hera fremst\u00e5r i tallrike myter som en sjalu og hevngjerrig hustru, noe som er direkte knyttet til Zevs&#8217; utroskap: Zevs fikk tall\u00f8se barn med gudinner og d\u00f8delige kvinner, og Heras vrede rettet seg ofte mot disse elskerinnene og deres etterkommere.<\/p><p>Kjent er hennes livslange forf\u00f8lgelse av Herakles, en s\u00f8nn av Zevs, hvis navn paradoksalt nok betyr Heras \u00e6re. Fra et religionshistorisk perspektiv gjenspeiler disse konfliktene sannsynligvis sammensmeltningen av en gammel, selvstendig modergudinne med <span class=\"iwg-fachbegriff\" data-tooltip=\"Helheten av religi\u00f8se tilbedelseshandlinger for en gudom eller hellig skikkelse.\" tabindex=\"0\">kulten<\/span> av Zevs.<\/p>\n\n\n\n<script type=\"application\/ld+json\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@type\":\"FAQPage\",\"mainEntity\":[{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Hvem er Hera i den greske mytologien?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"Hera er i den greske mytologien gudenes dronning, s\u00f8ster og hustru til Zevs, en av de tolv olympiske gudene. Hun er ekteskapets, familiens og f\u00f8dselens gudinne, og anses som beskytter av gifte kvinner. Hera fremstilles som en verdig, majestetisk skikkelse, ofte med diadem og septer; hennes hellige dyr er p\u00e5fuglen. Hennes romerske motstykke er Juno, som m\u00e5neden juni er oppkalt etter.\"}},{\"@type\":\"Question\",\"name\":\"Hvorfor anses Hera i mytene som sjalu?\",\"acceptedAnswer\":{\"@type\":\"Answer\",\"text\":\"Hera fremst\u00e5r i tallrike myter som en sjalu og hevngjerrig hustru, noe som er direkte knyttet til Zevs' utroskap: Zevs fikk tall\u00f8se barn med gudinner og d\u00f8delige kvinner, og Heras vrede rettet seg ofte mot disse elskerinnene og deres etterkommere. Kjent er hennes livslange forf\u00f8lgelse av Herakles, en s\u00f8nn av Zevs, hvis navn paradoksalt nok betyr Heras \u00e6re. Fra et religionshistorisk perspektiv gjenspeiler disse konfliktene sannsynligvis sammensmeltningen av en gammel, selvstendig modergudinne med kulten av Zevs.\"}}]}<\/script>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"","protected":false},"author":3,"featured_media":2984,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"elementor_header_footer","meta":{"_yoast_wpseo_focuskw":"Hera","_yoast_wpseo_title":"Hera \u2013 gudinnen for ekteskap og dronning av Olympen | iWell Guard","_yoast_wpseo_metadesc":"Hera er gudinnen for ekteskap og familie, og dronning av Olympen. S\u00f8ster og hustru til Zeus, mor til Ares, Hebe og Hefaistos. Myte, kult, tilbedelse.","_yoast_wpseo_meta-robots-noindex":"","_yoast_wpseo_canonical":"","_angie_page":false,"gefaehrdungsstufe":"3","wesen_kultur":"griechenland","wesen_klasse":"goetter","footnotes":""},"categories":[],"class_list":["post-141260","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO Premium plugin v27.7 (Yoast SEO v28.3) - https:\/\/yoast.com\/product\/yoast-seo-premium-wordpress\/ -->\n<title>Hera \u2013 gudinnen for ekteskap og dronning av Olympen | iWell Guard<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"Hera er gudinnen for ekteskap og familie, og dronning av Olympen. S\u00f8ster og hustru til Zeus, mor til Ares, Hebe og Hefaistos. Myte, kult, tilbedelse.\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/hera\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Hera\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Hera er gudinnen for ekteskap og familie, og dronning av Olympen. S\u00f8ster og hustru til Zeus, mor til Ares, Hebe og Hefaistos. Myte, kult, tilbedelse.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/hera\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"iWell Guard\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-09-03T09:46:44+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/goetter_griechenland_hera.webp\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1024\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"1536\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/webp\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/hera\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/hera\\\/\",\"name\":\"Hera \u2013 gudinnen for ekteskap og dronning av Olympen | iWell Guard\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/hera\\\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/hera\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2026\\\/05\\\/goetter_griechenland_hera.webp\",\"datePublished\":\"2026-09-03T09:18:28+00:00\",\"dateModified\":\"2026-09-03T09:46:44+00:00\",\"description\":\"Hera er gudinnen for ekteskap og familie, og dronning av Olympen. S\u00f8ster og hustru til Zeus, mor til Ares, Hebe og Hefaistos. Myte, kult, tilbedelse.\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/hera\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/hera\\\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/hera\\\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2026\\\/05\\\/goetter_griechenland_hera.webp\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2026\\\/05\\\/goetter_griechenland_hera.webp\",\"width\":1024,\"height\":1536,\"caption\":\"Guder fra den greske tradisjonen.\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/hera\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Start\",\"item\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/?page_id=140795\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Hera\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/\",\"name\":\"iWell Guard\",\"description\":\"Schutz vor dunklen Einfl\u00fcssen\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/#organization\",\"name\":\"Ittermann electronic GmbH\",\"url\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2026\\\/05\\\/Ittermann-Logo-1182x237-1.png\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2026\\\/05\\\/Ittermann-Logo-1182x237-1.png\",\"width\":1182,\"height\":237,\"caption\":\"Ittermann electronic GmbH\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\"},\"sameAs\":[\"https:\\\/\\\/pantip.com\\\/profile\\\/9367242\",\"https:\\\/\\\/micro.blog\\\/iwellguard\",\"https:\\\/\\\/www.diggerslist.com\\\/iwellguard\\\/about\",\"https:\\\/\\\/skitterphoto.com\\\/photographers\\\/2870314\\\/iwell-guard\",\"https:\\\/\\\/iwellguard.wordpress.com\\\/2026\\\/06\\\/06\\\/iwell-guard\\\/\",\"https:\\\/\\\/hub.docker.com\\\/u\\\/iwellguard\",\"https:\\\/\\\/www.pinterest.com\\\/iwellguard\\\/\",\"https:\\\/\\\/bit.ly\\\/m\\\/iwellguard\",\"https:\\\/\\\/entre-vos-mains.alsace.eu\\\/profiles\\\/iwellguard\\\/activity\",\"https:\\\/\\\/gravatar.com\\\/reallybeded8fd34\",\"https:\\\/\\\/naijamatta.com\\\/iwellguard\",\"https:\\\/\\\/www.goodreads.com\\\/iwellguard\",\"https:\\\/\\\/profile.hatena.ne.jp\\\/iwellguard\\\/\",\"https:\\\/\\\/experiment.com\\\/users\\\/iwellguard\",\"https:\\\/\\\/wakelet.com\\\/@iWellGuard82270\",\"https:\\\/\\\/www.chordie.com\\\/forum\\\/profile.php?id=2555664\",\"https:\\\/\\\/www.instapaper.com\\\/p\\\/17757966\",\"https:\\\/\\\/www.mapleprimes.com\\\/users\\\/iwellguard\",\"https:\\\/\\\/businesslistingplus.com\\\/profile\\\/iwell-guard\\\/\",\"https:\\\/\\\/telegra.ph\\\/iWell-Guard-06-06\",\"https:\\\/\\\/pbase.com\\\/iwellguard\\\/iwellguard\",\"https:\\\/\\\/b.hatena.ne.jp\\\/iwellguard\\\/20260607#bookmark-4788405196491818882\",\"https:\\\/\\\/fliphtml5.com\\\/home\\\/iwellguard\",\"https:\\\/\\\/anyflip.com\\\/homepage\\\/cmiwl#About\",\"https:\\\/\\\/transfur.com\\\/Users\\\/iwellguard\",\"http:\\\/\\\/delphi.larsbo.org\\\/user\\\/iwellguard\",\"https:\\\/\\\/jobs.lajobsportal.org\\\/profiles\\\/8380803-iwell-guard\",\"https:\\\/\\\/md.chaosdorf.de\\\/s\\\/jfbe5SBdJD\",\"https:\\\/\\\/www.lingvolive.com\\\/en-us\\\/profile\\\/9ecaeaca-ce11-4e51-9e71-01d55e2bff36\\\/translations\",\"https:\\\/\\\/www.fitday.com\\\/fitness\\\/forums\\\/members\\\/iwellguard.html\",\"https:\\\/\\\/www.mymeetbook.com\\\/iwellguard\",\"https:\\\/\\\/pxhere.com\\\/en\\\/photographer-me\\\/5040798\",\"https:\\\/\\\/disqus.com\\\/by\\\/iwellguard\\\/about\\\/\",\"https:\\\/\\\/pastelink.net\\\/hjwciqwq\",\"https:\\\/\\\/pubhtml5.com\\\/homepage\\\/scjhn\\\/\",\"https:\\\/\\\/www.bitchute.com\\\/channel\\\/2O2eOKzNqujT\",\"https:\\\/\\\/audiomack.com\\\/iwellguard\"]},{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/hera\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/hera\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"Ralf Ittermann\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/ee2a27f1cac3406c7c6fb5820cb7349f\"},\"headline\":\"Hera\",\"datePublished\":\"2026-09-03T09:18:28+00:00\",\"dateModified\":\"2026-09-03T09:46:44+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/hera\\\/\"},\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/#organization\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/no\\\/hera\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/iwell-guard.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2026\\\/05\\\/goetter_griechenland_hera.webp\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"description\":\"Hera er gudinnen for ekteskap og familie, og dronning av Olympen. S\u00f8ster og hustru til Zeus, mor til Ares, Hebe og Hefaistos. Myte, kult, tilbedelse.\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO Premium plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Hera \u2013 gudinnen for ekteskap og dronning av Olympen | iWell Guard","description":"Hera er gudinnen for ekteskap og familie, og dronning av Olympen. S\u00f8ster og hustru til Zeus, mor til Ares, Hebe og Hefaistos. Myte, kult, tilbedelse.","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/hera\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Hera","og_description":"Hera er gudinnen for ekteskap og familie, og dronning av Olympen. S\u00f8ster og hustru til Zeus, mor til Ares, Hebe og Hefaistos. Myte, kult, tilbedelse.","og_url":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/hera\/","og_site_name":"iWell Guard","article_modified_time":"2026-09-03T09:46:44+00:00","og_image":[{"width":1024,"height":1536,"url":"https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/goetter_griechenland_hera.webp","type":"image\/webp"}],"twitter_card":"summary_large_image","schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/hera\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/hera\/"},"author":{"name":"Ralf Ittermann","@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/#\/schema\/person\/ee2a27f1cac3406c7c6fb5820cb7349f"},"headline":"Hera","datePublished":"2026-09-03T09:18:28+00:00","dateModified":"2026-09-03T09:46:44+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/hera\/"},"publisher":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/#organization"},"image":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/hera\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/goetter_griechenland_hera.webp","inLanguage":"nb-NO","description":"Hera er gudinnen for ekteskap og familie, og dronning av Olympen. S\u00f8ster og hustru til Zeus, mor til Ares, Hebe og Hefaistos. Myte, kult, tilbedelse."},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/hera\/","url":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/hera\/","name":"Hera \u2013 gudinnen for ekteskap og dronning av Olympen | iWell Guard","isPartOf":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/hera\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/hera\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/goetter_griechenland_hera.webp","datePublished":"2026-09-03T09:18:28+00:00","dateModified":"2026-09-03T09:46:44+00:00","description":"Hera er gudinnen for ekteskap og familie, og dronning av Olympen. S\u00f8ster og hustru til Zeus, mor til Ares, Hebe og Hefaistos. Myte, kult, tilbedelse.","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/hera\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/iwell-guard.com\/no\/hera\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/hera\/#primaryimage","url":"https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/goetter_griechenland_hera.webp","contentUrl":"https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/goetter_griechenland_hera.webp","width":1024,"height":1536,"caption":"Guder fra den greske tradisjonen."},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/hera\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Start","item":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/?page_id=140795"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Hera"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/#website","url":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/","name":"iWell Guard","description":"Schutz vor dunklen Einfl\u00fcssen","publisher":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/#organization","name":"Ittermann electronic GmbH","url":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/Ittermann-Logo-1182x237-1.png","contentUrl":"https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/Ittermann-Logo-1182x237-1.png","width":1182,"height":237,"caption":"Ittermann electronic GmbH"},"image":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/#\/schema\/logo\/image\/"},"sameAs":["https:\/\/pantip.com\/profile\/9367242","https:\/\/micro.blog\/iwellguard","https:\/\/www.diggerslist.com\/iwellguard\/about","https:\/\/skitterphoto.com\/photographers\/2870314\/iwell-guard","https:\/\/iwellguard.wordpress.com\/2026\/06\/06\/iwell-guard\/","https:\/\/hub.docker.com\/u\/iwellguard","https:\/\/www.pinterest.com\/iwellguard\/","https:\/\/bit.ly\/m\/iwellguard","https:\/\/entre-vos-mains.alsace.eu\/profiles\/iwellguard\/activity","https:\/\/gravatar.com\/reallybeded8fd34","https:\/\/naijamatta.com\/iwellguard","https:\/\/www.goodreads.com\/iwellguard","https:\/\/profile.hatena.ne.jp\/iwellguard\/","https:\/\/experiment.com\/users\/iwellguard","https:\/\/wakelet.com\/@iWellGuard82270","https:\/\/www.chordie.com\/forum\/profile.php?id=2555664","https:\/\/www.instapaper.com\/p\/17757966","https:\/\/www.mapleprimes.com\/users\/iwellguard","https:\/\/businesslistingplus.com\/profile\/iwell-guard\/","https:\/\/telegra.ph\/iWell-Guard-06-06","https:\/\/pbase.com\/iwellguard\/iwellguard","https:\/\/b.hatena.ne.jp\/iwellguard\/20260607#bookmark-4788405196491818882","https:\/\/fliphtml5.com\/home\/iwellguard","https:\/\/anyflip.com\/homepage\/cmiwl#About","https:\/\/transfur.com\/Users\/iwellguard","http:\/\/delphi.larsbo.org\/user\/iwellguard","https:\/\/jobs.lajobsportal.org\/profiles\/8380803-iwell-guard","https:\/\/md.chaosdorf.de\/s\/jfbe5SBdJD","https:\/\/www.lingvolive.com\/en-us\/profile\/9ecaeaca-ce11-4e51-9e71-01d55e2bff36\/translations","https:\/\/www.fitday.com\/fitness\/forums\/members\/iwellguard.html","https:\/\/www.mymeetbook.com\/iwellguard","https:\/\/pxhere.com\/en\/photographer-me\/5040798","https:\/\/disqus.com\/by\/iwellguard\/about\/","https:\/\/pastelink.net\/hjwciqwq","https:\/\/pubhtml5.com\/homepage\/scjhn\/","https:\/\/www.bitchute.com\/channel\/2O2eOKzNqujT","https:\/\/audiomack.com\/iwellguard"]},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/#\/schema\/person\/ee2a27f1cac3406c7c6fb5820cb7349f","name":"Ralf Ittermann","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/073c0153e350a5005b68eb752b445fea71f6b24a26da9449ad7e155e6b446c9d?s=96&d=mm&r=g","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/073c0153e350a5005b68eb752b445fea71f6b24a26da9449ad7e155e6b446c9d?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/073c0153e350a5005b68eb752b445fea71f6b24a26da9449ad7e155e6b446c9d?s=96&d=mm&r=g","caption":"Ralf Ittermann"},"givenName":"Ralf","familyName":"Ittermann","jobTitle":"Gesch\u00e4ftsf\u00fchrer und redaktioneller Verantwortlicher","url":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/author\/claude\/","description":"Ralf Ittermann ist Gesch\u00e4ftsf\u00fchrer der Ittermann electronic GmbH und redaktioneller Verantwortlicher des iWell-Guard-Lexikons. Er verbindet langj\u00e4hrige Erfahrung in der Pr\u00e4zisionsfertigung mit medialer Praxis und religionsgeschichtlicher Quellenarbeit.","worksFor":{"@type":"Organization","name":"Ittermann electronic GmbH","url":"https:\/\/ittermann.de\/","address":{"@type":"PostalAddress","streetAddress":"K\u00f6hlergasse 16-18","postalCode":"99842","addressLocality":"Ruhla","addressCountry":"DE"}},"knowsAbout":["Religionsgeschichte","Mythologie","Mediale Praxis","Energetische Diagnostik","Schutzpraxis","Volksglauben","Westliche Esoterik"]},{"@type":"Article","@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/hera\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/hera\/"},"author":{"name":"Ralf Ittermann","@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/#\/schema\/person\/ee2a27f1cac3406c7c6fb5820cb7349f"},"headline":"Hera","datePublished":"2026-09-03T09:18:28+00:00","dateModified":"2026-09-03T09:46:44+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/hera\/"},"publisher":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/#organization"},"image":{"@id":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/hera\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/iwell-guard.com\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/goetter_griechenland_hera.webp","inLanguage":"nb-NO","description":"Hera er gudinnen for ekteskap og familie, og dronning av Olympen. S\u00f8ster og hustru til Zeus, mor til Ares, Hebe og Hefaistos. Myte, kult, tilbedelse."}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/141260","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=141260"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/141260\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2984"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=141260"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/iwell-guard.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=141260"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}